Etter at Marine Harvest er ute av den av børsen pålagte «stille periode» før fremleggelsen av selskapets kvartalsresultater, benytter markedsdirektør Ola Brattvoll første mulige anledning til å utførlig forklare de uklare markedsforholdene rundt handlingsmønsteret til Morpol og Marine Harvest, samt påstander om prismanipulering og dumping.
Brattvoll og Marine Harvest står fast på og er glassklare på at de ikke har dumpet laks i det store tyske markedet. iLaks treffer Brattvoll på hjemmebane, i Marine Harvests hovedkvarter i Sandviken i Bergen. Han poengterer at Morpol har tjent penger på laksen, og ergo dumpet ikke prisen.
– Vi har solgt omtrent halvparten av vårt volum i Tyskland. Det er tilsvarende driftsmargin der, det vil si cirka fem prosent.
– Det snakkes om at Morpol har kjøpt vesentlig mer, opp til 30 biler mer, enn de trengte før jul. Morpol skal ha et lager på 4.000 tonn fryste fileter på lager. Er det riktig?
– Det er ikke riktig at Morpol har kjøpt inn mer fisk enn de har behov for. Morpol kjøper inn mye fisk hele året. De utnytter når det er mye fisk, av forskjellige størrelser, tilgjengelig i markedet. De har ikke kjørt opp prisen i Polen for å få økt pris. De har kjøpt til lavere pris enn på Nasdaq i hele perioden. Påstanden er lett å motbevise. Morpol har lenge vært en god og fleksibel kunde for norsk oppdrettsnæring, noe som har gjort til at de over tid har kunnet kjøpe inn til lavere priser. Det er ikke 4.000 tonn filet på lager i Polen. Det kan jeg bekrefte, sier han.
– Morpol tjente penger i fjerde kvartal, men går i kvartalsrapporten i går ut og varsler tap i første kvartal – etter én av kvartalets tre måneder. Hvorfor det?
– Det vi skrev var at vi ville tape penger på dagens prisnivå på råstoffet.
– Dere sier at break-even er 44 kroner – omtrent det lakseprisen var i går?
– Den prisen vi skrev var en referanse til prisnivået så langt – i januar. Da har prisen vært nærmere 50 kroner.
– Hvorfor har dere etablert egen tradingaktivitet?
– Da vi endret strukturen i 2011, var en del av hensikten å få en sterkere slagkraft i markedet. Det er viktig å få riktig pris i markedet. Tradingavdelingen skal stå på egne bein og tjene egne penger. Vi tror vi gjennom det kundenettet vi har kan tilby en attraktiv salgskanal for norsk oppdrettsnæring, sier han, og understreker at aktiviteten er liten og en del av agendaen er å vite hva som er riktig referansepris i markedet.
– Flere uavhengige norske eksportører hevder at tradingavdelingen byr opp markedet og kommer med ”helt tullete priser”. Kan du kommentere det?
– Det er vanskelig for meg å forholde meg til udokumenterte påstander. Vi har så langt fått en positiv avkastning på denne tradingvirksomheten. Vi har uansett ikke 40 prosent pluss, langt unna det, av slaktevolumet som er det som norske konkurransemyndigheter vil definere som dominerende.
– Hvorfor kjøpte Morpol så tunge volumer de to siste ukene av desember – til svært høye priser, langt over break-even på 44 kroner?
– Morpol har en innkjøpspolicy hvor de dekker de avtalene de har, og derfor må øke innkjøpene sine i perioder. Totaliteten er at driftsmarginen var rundt fem prosent. Du må se det i et lengre tidsperspektiv enn de to siste ukene i desember. De kjøpene var for å dekke de behovene en har på salg på den tiden av året. Hvis hensikten var å dra opp prisen, så ville vi ha sett at prisen var høyere enn markedsprisen – også for de to siste ukene av desember. Men det var den ikke.
– Det er et betydelig informasjonsvakuum i forhold disse tallene. Vil dere bryte opp regnskapet ytterligere?
– Vi vil ikke gå ut med mer detaljer nå. Slik vi ser det gjelder denne saken to forhold: Påstander om prismanipulering og dumping. Som et kommersielt selskap ønsker vi ikke å gå ut med mer informasjon – av konkurransemessige hensyn og av hensyn til aksjemarkedet. Hvis vi skal gå ut med mer informasjon, er det under de retningslinjer som gjelder for et børsnotert selskap.
– Hvorfor måtte Morpols konsernsjef Adam Basalaj forlate selskapet på dagen?
– Det er alltid sånn at når en sånn ting skjer inngås det avtaler om konfidensialitet. Det er vanskelig for meg å kommentere dette. Av og til er det sånn at ting ikke fungerer mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det har i hvertfall ingenting med prismanipulasjon og dumping å gjøre.
– Har Morpol endret handlemønster i forhold til sourcing fra Marine Harvest de siste månedene?
– Marine Harvest solgte fisk til Morpol i desember og har solgt fisk til Morpol i januar. En vesentlig del av Morpols strategi er den store grad av fleksibilitet de har. Det er et konkurransefortrinn som gjør at de kan kjøpe fisk billig. Etter at vi kjøpte Morpol har vi ikke endret noe av strategien – vi vil ikke endre denne fleksibiliteten. Den policyen Morpol og Marine Harvest har på dette er at Morpol kjøper fra Marine Harvest, når det er fornuftig for begge parter. I perioder kan Marine Harvest ha mye fisk av en gitt størrelse som er attraktiv for Morpol. Da selger vi til Morpol. Marine Harvest og Morpol skal være uavhengige aktører som ikke samordner sine virksomheter.
Avslutningsvis vil Brattvoll dra frem noen hovedpunkter.
– Det jeg vil understreke er følgende. For det første; hvis vi skulle ta den rollen som det påstås at vi tar, så ville vi ødelegge en vesentlig del av kjernen til at vi kunne tjene penger. Vi kan positivt dokumentere at Morpol har tjent penger på de størrelsene som har vært i markedet – til en pris som har vært under markedspris i perioden. Vi tjente penger i fjerde kvartal og vi tjente penger i Tyskland i fjerde kvartal. For det andre; Morpol har fortsatt sin strategi og har kjøpt billigere enn markedet – også i andre halvdel av desember. Dette har vi dokumentasjon på i selskapet – som viser helt tydelig det, sier han, og viser frem et dokument som viser Morpols innkjøpspriser fordelt på størrelser relativt til Nasdaqs snittpriser i kvartalet.
Brattvoll legger til at Marine Harvest møter kritikken med åpenhet. Samtidig utfordrer han kritikerne på å vise dokumentasjon og tall som tyder på noe annet.
