– Så lenge Russland har stått utenfor WTO er det langt på vei russiske myndigheter alene som har definert hvilke regler og prosedyrer som skal gjelde for eksport til det russiske markedet, sier FHL-direktør Trond Davidsen.
FHL jobber mye med å sikre en lettere markedsadgang for norsk laks og ørret til det veldige russiske markedet. Regien er imidlertid styrt av Mattilsynet og Fisker- og kystdepartementet.
– Vår aktivitet for å sikre adgang til Russland er løpende og tett forankret med våre medlemsbedrifter – både de som er inne i markedet og de selskaper som pt er utestengt, skriver FHL-direktør Trond Davidsen i en epost til iLaks.
– Det er Mattilsynet (MT), Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) samt ambassaden i Moskva som står for den direkte kontakten med Rosselkhoznadzor (de føderale russiske veterinærmyndigheter – red. anm.); den viktigste premissgiver for adgangen til det russiske markedet. Vi har selvsagt en fortløpende dialog med både MT, FKD og ambassaden om adgangen til markedet, legger han til.
Det er et avgjørende element her: Russland er ikke medlem av Verdens Handelsorganisasjon, WTO.
– Så lenge Russland har stått utenfor WTO er det langt på vei russiske myndigheter alene som har definert hvilke regler og prosedyrer som skal gjelde for eksport til det russiske markedet. Etter at Russland tiltrådte WTO i juli 2012, vil Russland måtte forholde seg til WTO og avtaler under WTO ifm handelen. Dette vil få økt oppmerksomhet og betydning fremover, men det synes å være akseptert i mange land at det vil ta noe tid før Russland har et regelverk og en praksis som er i samsvar med WTO-avtalen.
– Russlands muligheter til selv å definere regelverk blir uansett mindre fremover, sier han.
– Fra næringens side har det vært jobbet i vel ett år med å få på plass bransjeretningslinjer som skal gjelde for eksport til Russland. Dette betyr at næringen etablerer egne retningslinjer med basis i russisk regelverk, som skal sikre at produktene som eksporteres til Russland tilfredsstiller russiske krav. Mattilsynets rolle blir å sørge for at norsk/EØS-regelverk er innfridd, mens næringen selv står for ivaretakelse av eventuelle russiske særkrav. At russisk regelverk innfris blir dermed en sak mellom Rosselkhhoznadzor og det enkelte norske selskap. Utkast til retningslinjer er ferdigstilt, men det gjenstår en aksept fra Rosselkhoznadzor om at disse implementeres. Dersom en slik ordning iverksettes, får MT en mer tilbaketrukket rolle i fht Rosselkhoznadzor enn i dag, avslutter Davidsen.
