På tirsdag noteres Marine Harvest på New York-børsen. John Fredriksen åpner med det på ny pengekranene til verdens største kapitalmarked. Det har han lært av en ung ingeniør fra Sandefjord.
– He’s the man, the man with the Midas touch, synger Shirley Bassey i James Bond-filmen fra 1964. For de amerikanske fondsforvalterne som har investert i Frontline, Ship Finance, Seadrill og Marine Harvest – i den rekkefølgen, er det ingen tvil om hvem Bassey synger om.
– They worship him, kommenterer en New York-basert aksjemegler med fondstitanene Vanguard, Fidelity og Franklin Templeton på kundelisten.
Hvem da?
John Fredriksen.
Fredriksen har vært rik lenge. Men han har også vært finansielt sett ute å kjøre. Flere ganger – med olympiske mellomrom – ifølge «Storeulv»-forfatter Gunnar Stavrum. Det var først etter at Fredriksen ansatte en 33 år gammel sivilingeniør fra Sandefjord at han ble skikkelig rik.
Etter at Fredriksen, i likhet med mange andre skipsredere hadde fulgt fraktratenes bølger fra ufattelig rikdom til konkurstrussel, ble det virkelig fart på det etter ansettelsen av den unge tallknuseren Tor Olav Trøim i 1996. Etter en lengre tautrekking fikk Fredriksen has på aksjemajoriteten i det børsnoterte svenske tankrederiet Frontline AB. Trøim var formelt sett nestkommanderende, men de facto sjef for Frontline. Nettopp Frontline skulle bli verktøyet til en forrykende oppkjøpsbølge. Sammen med energibunten Trøim var Fredriksen blitt kjent for å være tankmarkedets mest aggressive predator.
Gode bankforbindelser ga høy belåning. Fredriksen satset alt på en oppgang i tankmarkedet. Frontline var lastet opp med skip og nybyggskontrakter. Og nå kom det som skipsmeglere kalte ”det beste tankmarkedet siden vikingtiden”. Fra desember 1998 til februar 2005 gikk Frontline-kursen 47-gangen. Isteden for å selge skip, håve inn penger og stemple ut av et godt marked, valgte Trøim og Fredriksen å legge Frontlines skip inn i det skipseiende selskapet Ship Finance. Dette selskapet ble børsnotert i New York.
Frontline solgte seg ned i Ship Finance, men beholdt kontrollen over skipene. Dette frigjorde en enorm kontantbeholdning. Kontantbeholdningen ble sendt direkte videre til aksjonærene. I perioden ble det utbetalt en milliard dollar i kontantutbytte fra Frontline. Fredriksen solgte seg ned til 35 prosent i Frontline, og frigjorde nye milliarder. Nå gikk han og Trøim til Frontline-aksjonærene og spurte om de ville være med på å satse penger på oljerigger. På privat bok hadde Fredriksen en håndfull rigger. Satsingen skulle gires opp. En skyhøy oljepris kombinert med en skrinn ordrebok hadde lagt forholdene til rette for en reprising av riggsektoren, mente duoen. Søkkrike aksjonærer i London, New York og Boston var ikke vanskelige å be.
I en sideforskyvning gikk pengene fra shipping til rigg. Timingen for oppkapitalisering av riggselskapet Seadrill var perfekt. Riggmarkedet tok av. Fra høsten 2005 til våren 2008 gikk Seadrill-kursen gikk fra 44 kroner til 160 kroner. Alt Fredriksen og Trøim tok i ble til gull.
Sommeren 2005 var laks på blokken. Fredriksen kjøpte Nordeas eierpost på 48 prosent i børsnoterte Pan Fish. Kursen var 1,35 kroner per aksje. Deretter kjøpte han Fjord Seafood, og våren etter den aller største: Marine Harvest. Så ble alle tre slått sammen til ett: Nye Marine Harvest.
Fredriksens Midas-touch skulle ikke skuffe.
Men når Fredriksen denne uken tar det 31 milliarders oppdrettselskapet på New York-børsen, beveger han seg på et felt han definitivt ikke hadde dybdekompetanse innen på slutten av 90-tallet. Børs har hele veien vært Tor Olav Trøims doméne.
– Tor Olav tror han er verdens beste på corporate finance. Han betaler kun for placing power, sier en meglerhusdirektør til iLaks.
– Han elsker å sette meglerhusene opp mot hverandre, sier en annen.
De fondsforvalterne som, med åpne sjekkhefter, står klare for å ta i mot Marine Harvest på Wall Street, bør tirsdag sende en ekstra hilsen til Sandefjordgutten som lærte Fredriksen finessene på børsen.
