Nye tall fra SSB viser at rapportert totalfangst av laks i Norge i 2013 er redusert med 22 prosent siden 2012. Nedgangen er spesielt stor for mellomlaks og storlaks. Tallene tyder på at de ekstraordinære reguleringene sommeren 2013 kan ha vært viktige for å sikre videre produksjon av laks i elvene.
– 2013 var et svært svakt lakseår i norske vassdrag, spesielt med tanke på rapportert fangst av mellomlaks og storlaks. Det knytter seg nå spenning til tallene for innsig av laks til norske elver og om gytebestandsmålene er nådd, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Svaret på disse spørsmålene får vi når Vitenskapelig råd for lakseforvaltning kommer med sin bestandsrapport i mai. Innsiget av laks til norske elver er kraftig redusert de siste tiårene, noe som har ført til omfattende tiltak fra miljøforvaltningen og strenge fiskereguleringer for å sikre videre produksjon av laks i elvene. Mellomlaks og storlaks er viktige rognprodusenter og kan dermed være avgjørende for videre produksjon.
Som følge av bekymringsmeldinger og påfølgende undersøkelser innførte Miljødirektoratet i noen regioner ekstraordinære reguleringer mot slutten av sesongen i 2013.
– Fangsttallene viser at de ekstraordinære reguleringene kan ha vært et viktig tiltak i arbeidet for å sikre nok gytefisk i elvene i fjor høst, sier Hambro.
For elvefisket isolert ble det rapportert avlivet 91 789 laks (283 tonn). Sammenlignet med rapportert avlivet laks i 2012 ble det landet 19 prosent færre fisk enn i 2012, og 27 prosent lavere enn gjennomsnittet for den siste 15 årsperioden. Det er spesielt fangstene av laks under 3 kg (smålaks) som har hatt størst nedgang de siste 15 årene. Gjennomsnittsvekten for rapportert avlivet laks i elvefisket for 2013 ble 3,1 kg, en nedgang på 0,8 kg mot fjoråret (3,9 kg). Bakgrunnen for reduksjon av gjennomsnittsvekten er den store nedgangen i rapportert fangst av mellomlaks og storlaks i 2013.
Årsakene bak det sviktende fisket kan være mange. Generelt vet vi at sjøoverlevelse styrer de store svingningene i innsig av laks. Variasjoner i sjøoverlevelse kan være naturlig, men er trolig også relatert til klimaendringene. Regionalt og lokalt er det andre menneskeskapte påvirkninger som reduserer laksebestandenes produktivitet og overlevelsen til fisken. Dette kan være forsuring av vassdrag, vannkraftreguleringer og påvirkning fra oppdrettsvirksomhet, forklarer Miljødirektoratet.
– Jo lavere innsiget er, jo viktigere er det å unngå at laksen utsettes for slike menneskeskapte påvirkninger, sier miljødirektør Hambro.
Overordnet målsetning for reguleringene i fiske etter villaks er at beskatningen skal være innenfor trygge biologiske rammer, slik at vi kan ha grunnlag for et rikt fiske til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere både i dag og i fremtiden. Får å sikre dette må vi nå gytebestandsmålene, det vil si at vi må ha tilstrekkelig mange laks som gyter i elvene hvert år. Hvis for lite laks gyter i elvene, så vil dette resultere i redusert innsig av laks.
Innsiget av villaks til kysten av Norge er imidlertid halvert siden 1980-tallet. Dette innebærer at det høstbare overskuddet i dag er langt lavere enn på begynnelsen av 1980-tallet. Gytebestandsmåloppnåelsen for de ulike elvene har imidlertid blitt bedre de siste årene. Målrettede reguleringer i fisket og økt innsig av mellomlaks og storlaks er i følge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning noe av årsaken for at gytebestandsmåloppnåelsen har blitt bedre.
Et av mange viktige tiltak for å nå gytebestandsmåloppnåelsene i vassdragene er at flere fiskere praktiserer gjenutsetting av laks. Mange som fisket laks i elvene i 2013 gjenutsatte laksen levende tilbake i elvene, og hele 61 534 laks som ble fanget i elvefisket i 2013 ble satt levende tilbake i elvene.