Fiskeriminister Elisabeth Aspaker tar til orde for en konsesjonstildeling som gir en mer reell markedspris. En reprising av oppdrettskonsesjonene kan imidlertid gi vidtrekkende implikasjoner.
– Vi ønsker mer reell prising slik at vi unngår at konsesjonene blir spekulasjonsobjekt, sa Aspaker til VG torsdag. Deretter utdypet hun dette: – I fremtiden vil vi legge mer objektive kriterier til grunn, hvor prisen er mer reell. 15 av de nye grønne konsesjonene legges ut i en lukket budrunde, hvor vi forhåpentligvis får en mer reell markedspris. Vi vil lage fremtidige ordninger som er forutsigbare for næringen og ikke spilleregler som endres hver gang, slik det har vært frem til nå.
En av dem som har merket seg fiskeriministerens usedvanlig klare tale er Peder Strand.
– Implikasjonene av alt dette er interessante, synes jeg, sier han til iLaks. SEB-analytikeren har sett nærmere på hva han mener dette betyr. Strand har idag utarbeidet et notat om dette – som han har sendt ut til sine kunder. Her peker han på at Norges 960 oppdrettskonsesjoner ble tildelt i 1982, 1985, 1988, 1999, 2001, 2002 og 2009. Siste gang til åtte millioner kroner per konsesjon eller seks-syv kroner per kilo i årlig produksjonskapasitet.
– Idet norsk lakseproduksjon nærmer seg det MTB-regulerte produksjonsnivået er det stadig viktigere hvordan regjeringen regulerer bransjen. Vi tror dagens MTB-regime vil fortsette. I så tilfelle vil det vil være avgjørende hvordan og hvor mange lisenser som blir gitt, sier han.
Gruppe B av de grønne konsesjoner vil skape et referansepunkt, mener Strand.
– Gamle og lavt prisede konsesjoner har ikke krevd EBIT/kg-nivåer mer enn det historiske gjennomsnitt på 4,5 kroner for å støtte investeringer i ny kapasitet. Men vi hevder gruppe B-auksjonsprisen vil vise markedsverdier av konsesjoner som er betydelig over åtte millioner kroner som sist. Dette vil være interessant som et sammenligningsgrunnlag for EV/kg for å sammenligne med implisitte verdsettelser av oppdrettsaksjer, men kan også ha stor innvirkning på de fremtidige nye konsesjoner. Årsaken er at det vil være vanskelig å se bort fra lisensverdi satt av grønne konsesjoner gruppe B når fremtidige lisenser deles ut, sier Strand.
Han forklarer dette nærmere.
– Hvis vi antar at en ny lisens vil koste 60 millioner kroner (tilsvarende 50 kroner per kg i årlig produksjonskapasitet) ville det bety det ville bare være rasjonelt å investere i ny kapasitet hvis årlig EBIT/kg er over 10,5 kroner gitt netto kapitalavkastning (etter skatt) på ti prosent.
Strand mener auksjonsprisen vil avdekke den sanne markedsverdien.
– Fremtidige konsesjoner kan ikke deles ut til en pris som ser bort fra markedsverdien avdekket i gruppe B-auksjonen, og høyere konsesjonspriser innebærer høyere EBIT/kg for investeringer i ny kapasitet og danner dermed et «prisgulv», analyserer han.
