Etter at SEB bruker brannøks på gammelt tankegods og estimater, har det nå utviklet seg et gap mellom pessimistene og optimistene på Aker Brygge. Uenighet og meningsbrytning er bra – det gjør analysene bedre.
Vi har ventet på det i tre måneder: Hvilket meglerhus spår Marine Harvest først i ti kroner? Når kan vi bruke den gamle papir-tier’en med Fridtjof Nansen-portrettet til å illustrere poenget?
Idag kom tieren. SEB tok den.
Ifjor var det stort sett enighet. De fleste så for seg både pris- og aksjeoppgang i laksesektoren. Og de fikk rett i det. Skjønt ingen trodde på ramme alvor at lakseprisen i snitt skulle snuse på 40 kroner kiloet. Ingen var i nærheten. Men de tok retningen.
Det er da også det tryggeste. Hvorfor skal en stikke ut hodet og ta noen store sjanser? Det sikreste er å gå i flokk.
Nå har både laksepris og aksjekurser lagt kraftig på seg. Ser en en betydelig oppside herfra, innebærer det at en også skaffer seg selv økt fallhøyde.
Men analytikerne er betalt for å mene noe. Hvis en aldri legger hodet på blokken blir en uinteressant. Blir en uinteressant, vil ingen lytte – og da blir det verken aksjehandel eller bonus.
Samtidig som SEB-analytiker Peder Strand setter ti kroner i kursmål for Marine Harvest (og friske 38 kroner for Grieg Seafood), følger konkurrentene Marius Gaard (Carnegie) og Kjetil Lye (Handelsbanken Markets) hakk i hæl. De spår alle gode utsikter til aksjekupp i laks – i år også.
Andre tar rev i seilene. Fondsfinans’ Bent Rølland har fått mest oppmerksomhet for sitt atskillig mer moderate sektorsyn. Swedbank (tidligere First Securities) er et annet hus som ikke står i stolen og roper «kjøp» på dagens kurser.
Like sikkert som det har utviklet seg et økende gap mellom pessimistene og optimistene, vet en også at noen av de nevnte tar grundig feil. Noen må krype til korset og justere seg kraftig i løpet av året. Hvem akkurat det blir er ikke så interessant. Det er en del av spillet. Det er mer interessant å lese argumentasjonen og resonnementene til de høyt gasjerte og dyktige analytikerne. Usikkerheten og tvilen er ikke noe å frykte. Den gjør analysene bedre.