Danmark selger matvarer for over 16 milliarder euro årlig. Norsk oppdrettsnæring har mye å lære av danskenes tilnærming til produksjon og salg av mat.
Hver ukedag leveres 20.000 griser til Danish Crowns slakteri i Horsens. Slakteriet er enormt, en oppstillingsplass på størrelse med ti fotballbaner med 11 kilometer transportbånd. Arbeiderne er kledd i grønt snarere enn hvitt fordi dette setter de grisene i bedre humør. Kappemaskinen fotograferer kadaveret før den justerer sine blader til dets eksakte form. Selskapet kalibrerer ikke bare hvordan de skal skjære kjøttet, men også hvor de ulike delene vil hente de høyeste prisene: Bacon går til Storbritannia og griselabber til Kina.
Danmark er et lite land med 5,6 millioner mennesker og høye lønnskostnader. Men det er en landbruksgigant, hjem til 30 millioner griser og flere globale merkevarer. I 2011 utgjorde mat 20 prosent av landets eksport. Verdien av mateksporten har fra 2001 vokst fra fire milliarder til 16,1 milliarder euro i 2011. Regjeringen forventer at det vil stige med ytterligere 6,7 milliarder euro innen 2020, skriver The Economist.
Hvorfor, i en post-industriell økonomi, er næringsmiddelindustri fortsatt blomstrende?
Mye av svaret ligger i en klynge i den sentrale regionen av landet. Politikere overalt er besatt av å skape sine egne Silicon Valleys. Men Danmarks eksempel antyder at logikken i clustering kan anvendes i tillegg til gamle industrier som til nye. I det sentrale Danmark, på samme måte som i California, er innovasjon i skuddet, øke produktiviteten er en livsstil og det hele er mye større enn summen av delene. Entreprenører ser fremtid i kjøtt og melk.
Klyngen består av flere store selskaper, som fungerer som sin ledende investorer: Danish Crown, Arla, Rose Poultry og DuPont Danisco (DuPont kjøp av Danisco i 2011, som skapte frykt for at amerikanske multinasjonale selskaper kjøper opp Danmarks kronjuveler, var et tegn på landbrukssektorens vitalitet). Plenty av mindre firmaer er også spirer, som fungerer som indikatorer på begynnende trender og inkubatorer for nye ideer.
Selv om matvarebransjen, som er både kapitalkrevende og tett regulert, sjelden er rik jord for gründere, er det fruktbart i Danmark. Flere unge selskaper gjør IT-verktøy for ulike deler av virksomheten: LetFarm for felt, Bovisoft for stall, AgroSoft for griser, Webstech for korn. ISI Food Protection fokuserer på å håndtere organismer som ødelegger mat eller sprer forgiftning. InOMEGA3 har spesialisert seg på råvarer som inneholder omega-3 fettsyrer, som er kreditert med ulike helsebringende krefter. Soy4you utvikler alternativer til kjøttprodukter.
Klyngen har også en samling av produktivitets ansporende institusjoner som det danske forskningssenter for storfe og kunnskapssenteret for jordbruk. Danske universiteter ligger i forkant av landbruksindustrien: ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) arbeider 1.500 personer med matrelaterte fag. En tradisjon for offentlig-privat samarbeid, som begynte med at bønder dannet kooperativer for å bedre produksjon og markedsføring i slutten av det 19. århundre, fortsetter å blomstre. Agro Food Park i nærheten av Århus, støttet av industrien og de regionale myndigheter, nærmer seg ferdigstillelse. Det sysselsetter 800 mennesker allerede, og er forventet å ha 3.000 ansatte i 2020.
Forskningssenteret for storfe, for eksempel, viser at det finnes mange måter å øke storfeproduktivitet. Roboter kan gjøre alt fra å melke kuer til å holde dem vasket og børstet. Melkeroboten kan også fungere som en «lab i gården» ved å analysere melken etter tegn på helseproblemer. Microchips kan holde et øye med kyrs atferd. Nøye screenet «Viking sæd» kan forbedre kvaliteten på beholdningen.
Ordet på alles lepper er «innovasjon». Store selskaper bygger sentre for å utvikle nye produkter. Arla investerer 36 millioner euro på en i landbrukspark. DuPonts senter i Århus er en del av et globalt nettverk med avdelinger i Amerika, Australia og Kina. De samarbeider med oppstartbedrifter og sponser matfestivaler og stjernekokker, skriver The Economist.
Hvis alle disse investeringene i innovasjon betaler seg og Danmarks næringsmiddelindustri fortsetter å blomstre, vil landets bønder kunne overvinne store utfordringer både hjemme og ute. I den danske offentligheten, er avsmak for «fabrikkoppdrett» økende. Den populære TV-serien «Borgen» har viet en hel episode til å kritisere svineproduksjon. Etterspørselen skifter fra EU, som idag kjøper mer enn 60 prosent av Danmarks matvareeksport, til fremvoksende markeder, hvorav noen selv er blitt landbrukskjemper. Økende press på naturressurser som vann og råstoff kan tyde på at deler av bransjen ikke er bærekraftig.
Likevel, mat er en voksende industri: Etterspørselen er beregnet til å øke med 60 prosent innen 2030, og Danmarks matklynge er godt posisjonert. Dets selskaper har massevis av kompetanse innen mattrygghet, og som eksempel har Kina pekt ut Danmark som en modell. Danske firma gjør det bra på mange felt: Noma, stjernerestauranten i København, har bidratt til å skape en trend av nordisk mat, inkludert grisehaler, levert av Danish Crown. Fremfor alt er kanskje danskene bemerkelsesverdig hardt drevet av å tjene penger ut av blod og jord.
