Russland handlet norsk sjømat for 6,6 milliarder kroner i 2013. Det gjør landet til den klart største kunden for norsk fiskeri- og havbruksnæring. Det er da også grunnen til at næringen er så sårbar, når russerne rasler med sablene.
Russerne kjøpte ifjor sjømat for nesten 700 millioner kroner mer enn nummer to på listen, Frankrike. Det viser årsoppdateringen fra Norges Sjømatråd, som ble lansert idag.
Russlands 144 millioner innbyggere har en glupsk appetitt for norsk sjømat, og da særlig laks, ørret og sild. Landets sterke markedsposisjon er da også hovedårsaken til at alle problemstillinger rundt markedsadgang er en kilde til presseoppslag og bekymring for eksportørene. Stor kjøpekraft og -vilje gir makt.
Samtidig oppleves den gamle supermakten som både lunefull, stivbeint og detaljorientert. Når russiske veterinærer og matinspektører med ujevne mellomrom sendes over på ukelange inspeksjonsrunder av norske fiskemottak, slakterier og foredlingsanlegg, kan det oppleves som både urimelig og ydmykende. Når dette så følges opp med raljering om kvalitetsavvik fra ledelsen for landets veterinærmyndigheter, oppleves det som direkte provoserende. Særlig siden fiskens kvalitet er mer enn god nok for mer enn 160 andre land.
Men vi er slett ikke alene om å få denne behandlingen. En lang liste med leverandørland til det russiske matvaremarkedet blir utsatt for nøyaktig det samme. Amerikanske broilerprodusenter, nederlandske kjøttfarseprodusenter, polske meierier og new zelandske sauebønder.
Russiske veterinærmyndigheter har en vesentlig strengere praksis i forhold til hygiene og kvalitet enn det for eksempel EU har. Og med sitt massive sjekkhefte og behov for høykvalitetsmat, må leverandørene pent finne seg i det.
