Prioriteringene for akvakulturtilsynet i 2020 er klare.
«Fiskeridirektoratet prioriterer forebygging av rømmingshendelser, miljøpåvirkning fra legemiddel og kobber fra akvakulturanlegg. Vi vil også undersøke om virksomhetene har gode nok styringssystemer for biomasse», heter det i en melding fra Fiskeridirektoratet.
Vil sjekke avlusningsoperasjoner
Totalt rundt 289.000 laks rømte fra norske merder i 2019. Ifølge direktoratet er det prioritert en rekke tiltak for å hindre rømming av fisk. Blant annet vil det bli undersøkt om oppdrettsnæringen har etablerte risikostyringssystemer., som fungerer under avlusingsoperasjoner.
– Avlusningsoperasjoner er en av de arbeidsoperasjonene som fører til flest rømmingshendelser. Grunnen til at det går galt ved disse operasjonene er i mange tilfeller at risikostyringen i virksomheten kunne ha vært bedre, sier seniorrådgiver i Fiskeridirektoratet Knut Lervåg.
Det vil bli utført pilottilsyn i 2020 og satsingen vil bli videreført i 2021.
Fiskeridirektoratet mener videre at et godt kunnskapsgrunnlag for både forvaltningen og næringen er avgjørende for å forebygge rømmingshendelser i fremtiden.
– For å få et bedre kunnskapsgrunnlag om hvorfor fisk rømmer vil vi derfor kartlegge hvilken informasjon vi kan få av serviceverkstedene for å få bedre oversikt over hvor, og hvordan det oppstår hull i not, forteller Lervåg.
Den vanligste rømmingsårsaken er for øvrig hull i not.
– Satsningen på rømmningsberedskap fra 2019 vil bli overført for å følge opp at virksomhetene er i stand til å begrense konsekvensene ved rømming, skriver direktoratet.
Fiskeridirektoratet uttalte til iLaks i september i fjor at de ikke var fornøyd med utviklingen når det gjaldt lakserømminger i næringen.
Sjømat Norge, Sjømatbedriftene, Norsk Industri og Kystrederiene gikk i oktober i fjor sammen om seks felles tiltak mot rømming. Tiltakene kom i kjølvannet av at Fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik krevde at oppdrettsnæringen måtte handle etter en rekke lakserømminger.
Utslipp av kobber har økt betydelig
Fiskeridirektoratet vil videre prioritere påvirkningen fra legemiddel og kobber under oppfølging av uønsket miljømessig påvirkning fra akvakulturanlegg.
– Når det gjelder legemiddel vil vi undersøke om virksomhetene gjennom internkontrollsystemet sikrer miljømessig forsvarlig bruk, sier Lervåg.
Forbruket av kobberimpregnering har ifølge direktoratet vært jevnt økende, og utslipp av kobber har økt betydelig de siste ti årene.
– Kobber brytes ikke ned og vil derfor akkumuleres i bunnsedimentene. I høye nok konsentrasjoner kan kobber både føre til skade på følsomme arter og gi skadelige langtidsvirkninger i vannmiljøet, sier Lervåg.
– Denne satsingen vil i hovedsak bli lagt til Vestland fylke siden tilgjengelig informasjon viser at utfordringene kan være størst der, fortsetter han.
Fiskeridirektoratet vil også gjennomføre tilsyn av internkontrollsystemene i næringen, for å se til at virksomheten til enhver tid har tilfredsstillende kontroll på sin biomasse. Dette tilsynet er en videreføring fra 2019.
I tillegg vil det bli gjennomført tilsyn med innlandstillatelser i Region Sør tilknyttet røye og regnbueørret.
