Forskningsprosjektet «Kunnskap og metoder for å forebygge rømming», som er finansiert av FHF, har sett på hva som er den vanligste grunnen til rømming av oppdrettslaks og regnbueørret i perioden 2010-2018.
Totalt er 514 rømminger, der Fiskeridirektoratet i 305 av tilfellene konkluderte med at fisk hadde rømt, undersøkt.
«Resultatene viser at hull i not sto for hele 76 prosent av rømt laks og regnbueørret. En av de viktigste årsakene er at nota har kommet i kontakt med bunnring eller lodd ved sterk strøm og håndtering av lodd», skriver Forskning.no.
En annen stor årsak til rømming var at nota havnet under vann. Det skjedde i 16 prosent av tilfellene.
Forskerne i prosjektene har samarbeidet med flere selskaper. Et av disse er Midt-Norsk Havbruk.
– Det er lenge siden vi opplevde rømming av fisk, og det er noe vi vil unngå. Derfor er vi opptatt av å forebygge. Jeg synes det har vært veldig nyttig å delta i prosjektet for å finne bakenforliggende årsaker. Det har også vært nyttig å høre andre bedrifters erfaringer og intern gransking, sier marinbiolog Anne Grete Nordalen i MNH.
Ifølge Fiskeridirektoratets statistikk var det ved utgangen av november mottatt 45 rapporter om rømmingshendelser i 2019. Totalt har det rømt nærmere 300.000 fisk, der mesteparten er laks. Det er så langt ikke kartlagt årsakene til rømmingene i år, men da iLaks tidligere i år snakket med direktør for havbruk i Sjømat Norge, Jon Arne Grøttum, fortalte han at han hadde stor tro på å først identifisere og forstå årsakene som ligger bak rømmingene, før man iverksetter konkrete tiltak.
Tiltak krevde imidlertid Fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik. I et intervju med iLaks i september fortalte han at han ville invitere næringen til møte for å få bukt med rømmingene.
I begynnelsen av oktober møttes Nesvik og næringen, og senere samme måned kom bransjeorganisasjonene fram til seks felles tiltak mot rømming.
