Fiskeriminister Elisabeth Aspaker utøver politisk makt og vingeklipper Fiskeridepartementets faggruppe for grønne konsesjoner. Det var ikke en dag for tidlig.
– Departementet har vurdert hver enkelt søknad for seg, og kommet fram til at det ikke er grunnlag for å avvise noen av de 28 søknadene, sa fiskeriminister Elisabeth Aspaker torsdag ettermiddag.
Bakteppet er at Fiskeridirektoratet i juni utlyste 45 nye såkalte «grønne» laksekonsesjoner. Faggruppen, som har ansvar for å vurdere søknadene, avviste hele 118 av 255 søknader på grunn av formelle feil. Departementet har nå opphevet alle 28 avvisningsvedtakene som har blitt behandlet til nå, og sender søknadene tilbake til faggruppen for videre saksbehandling.
Aspaker har samtidig hentet inn juridisk ryggdekning. Departementet har vurdert avvisningsvedtakene og klagene nøye og har hentet inn ekstern vurdering. Regjeringsadvokaten har også vært konsultert.
Aspaker griper inn politisk. Hun viser hvem som er sjefen og hvem som bestemmer i norsk havbrukspolitikk. To tredjedeler av inntektene fra Norges 60 milliarders sjømateksport kommer fra oppdrettslaks. Oppdrett og nye konsesjoner er viktige tema. Det var imidlertid overmodent for statsråden å gripe inn nå.
Faggruppen hadde malt seg inn i et hjørne, og en stadig mer betent sak måtte løses med politisk makt. Etter to måned som statsråd var det på tide å markere seg. Oppgaven var imidlertid takknemlig for en fersk statsråd, og høster utvilsomt unison støtte i næringen. Hvis hun hadde vært modigere hadde hun gått enda hardere inn – enda tidligere.
De grønne konsesjonene og alt rotet rundt disse, er noe den nye regjeringen og fiskeriministeren har arvet fra sin forgjenger. I en konsesjonsrunde som var for lengst var sporet av sin opprinnelige målsetning om å stimulere og utvikle miljøvennlige produksjonsmetoder i oppdrettsnæringen er de industrielle løsningene kommet i bakgrunnen og blitt til et sirkus av formaliteter og paragrafrytteri. Stadig flere tillitsvalgte, advokater og bedriftsledere har hevet stemmene mot den rigide saksbehandlingen. Flere medier har stemt i og tatt pulsen på en økende motstand, og det har også vært direkte henvendelser til Stortinget og regjeringskontorene.
Den siste tiden er det kun jurister som kunne ha glede av den grønne konsesjonsrunden. Det er ikke landets nest største eksportnæring verdig, og et gryende politisk problem som måtte få en resolutt løsning.
Når det er sagt, er det ingen tvil om at Aspakers inngripen svekker autoriteten til faggruppen i denne prosessen. Men det var vanskelig å se for seg noen annen utgang enn akkurat det.
