Det er all grunn til å gi gode kostråd til kvinner i fertil alder, gravide, ammende, spedbarn og for barn, fordi et godt kosthold i disse livsfasene bidrar til en god start på livet. På samme måte som maten påvirker vår helse blir også alle dyr påvirket av hva de spiser, skriver NIFES’ forskningssjef Mari Moren.

Kronikken er publisert på NIFES’ egne hjemmesider onsdag.

I oppdrett er fisken helt avhengig av at vi vet hva som er riktig kosthold for den, at vi har kunnskap om de ulike livsfasene og om særegne behov for ulike arter. Riktignok ammer ingen fisk og de har heller ingen navlestreng, men stamfiskens tilstand bestemmer hva som finnes i eggets plommesekk. Plommesekken kan sies å inneholde alle byggesteinene og energien som trengs for at egget skal bli til en fin fiskelarve.

Studier av kveite viser at når vi tilsetter mineraler og vitaminer i fôret til stamkveita, påvirker dette næringsstoffene i eggene. På en måte speiles innholdet i maten i plommesekkens sammensetning. Mineraler og vitaminer i riktige mengder er helt nødvendig for en god utvikling. Eller sagt på en annen måte; en god plommesekk, proppet med de rette næringsstoffene er det første trinn til en god start på fiskelivet.

Men fisken har ikke overvunnet livets utfordringer når plommesekken er brukt opp. Da har den blitt en larve og skal begynne å ta til seg næring ved selv å spise. Kveita har verken ferdig fordøyelsessystem eller skjelett ved larvefasens start. Den ser også ut som andre fiskelarver, med ett øye på hver side av hodet, svært forskjellig fra det utseende den får som yngel. I løpet av larvefasen skal ett øye vandre over til den andre siden i tillegg til at innvoller og hjerne skal bli ferdig utviklet (se figur).

Mange næringsstoffer er med og regulerer disse store forandringene i larvefasen. Dette har blitt studert av forskere i over 15 år. I dag vet vi en del om hva larvene trenger og ikke trenger. For eksempel tåler ikke kveitelarvene for mye vitamin A. For mye vitamin A tidlig i livet kan gi deformiteter og pigmentforandringer senere i livet.  Videre vet vi at larvene må få nok omega-3 fett i maten fordi fettet påvirker vekst og dødelighet i den tidlige livsfasen.

Trinn to mot en god start på fiskelivet er derfor rett startfôring. Fordi kveitelarvene er såpass små når de begynner å spise, er levende dyr det beste fôret for dem. Fôrdyrene kan vi endre slik at de inneholder mer av det som er sunt for fiskelarvene. Det er vanskeligere å forandre på næringsstoffsammensetningen i disse levende dyrene enn i vanlig fôr. I dag kan vi forandre innhold av vitaminer, mineraler og fettmengde i de levende fôrdyrene slik at de blir tilpasset de ulike oppdrettsartenes behov. Her har forskningen kommet langt, og derfor lager vi i dag yngel med bedre kvalitet enn for ti år siden.

I de senere årene har det blitt vanlig å bruke begrepet ”robust fisk” som et viktig mål for oppdrettsnæringen. Produksjon av robust fisk krever god kvalitet på yngelen, noe som gir bedre forutsigbarhet for oppdretteren og bedre fiskevelferd.

I dag kan forskningen gi gode ”kostråd”, som vil bidra til en god start på fiskelivet. Rådene kan gjelde fisk som skal produsere egg, for larvefasen og yngelfasen foruten vekstfasen og ikke minst vil rådene være til stor nytte for kveitas ve og vel.