Mange steder er det forbudt å dumpe snø fra bystrøk i fjorden. I Førdefjorden planlegges det utslipp på minst 10.000 tonn gruveslam hver dag i 50 år.
I en kronikk i Bergens Tidende fredag, uttrykker Havforskningsinstituttets Terje van der Meeren og Lars Asplin bekymring for omfattende utslipp fra gruvevirksomhet ved Førdefjorden.
«Nordic Mining AS vil drive gruvedrift i Engebøfjellet ved Førdefjorden. Planene innebærer at fjorden skal brukes som avfallsplass for opptil 6 millioner tonn kjemikalieblandet gruveslam pr. år i kanskje 50 år. Det er altså kolossale mengder som man vil ha ut i fjorden. Uten tvil vil store deler av bunnøkosystemet bli svært negativt påvirket. Av erfaring fra Bøkfjorden i Finnmark vet vi også at de minste partiklene i gruveslammet kan spres langt avgårde og påvirke andre deler av økosystemet. Hvor mye som spres og hvor langt det spres avhenger av hvor sterke strømmene er.
For Førdefjorden har det vært gjennomført en konsekvensutredning. Havforskningsinstituttet har kritisert utredningen for å ta for lett på omfanget av mulig spredning av det finpartikulære materialet i avfallet og de negative effektene dette kan ha på fisk og økosystemet i fjorden. Derfor har Miljøverndepartementet krevd grundigere målinger av strømforholdene og at spredning av gruveslammet modelleres ved bruk av de nye strømdataene. Strømmålinger gjennomføres nå av Det Norske Veritas (DNV), og målinger over et helt år er helt nødvendig for å få med seg periodiske svingninger og en eventuell totalutskifting av bunnvannet i fjorden som vanligvis skjer om våren. SINTEF skal modellere vannbevegelsene og partikkelspredningen med et numerisk modellsystem, og modellresultatene skal sammenholdes med observasjonene.
I slutten av november kom resultatene fra de tre første månedene med strømmålinger. I en artikkel i avisen Firda den 22. november konkluderte DNV at det så langt ser ut til å være svake strømmer i dypet (i gjennomsnitt 4-9 cm pr. sekund, som tilsvarer 3,5-7,8 km pr. døgn). Dette er derimot 2-3 ganger høyere enn det som ble lagt til grunn i konsekvensutredningen.
Er strømmene i Førdefjorden svake eller sterke? Strømhastighet er et relativt begrep, for en voksen fisk er dette svak strøm, mens for en fiskelarve er det sterk strøm. Finfraksjonen i gruveavfallet er mye mindre enn fiskelarver, og vel 10 % av gruveavfallet (opp mot 600 000 tonn pr. år) vil bestå av partikler som er mindre enn 0,015 mm (15 µm). Dersom gruveavfallet slippes slik at finfraksjonen vil befinne seg 15 m over bunnen viser beregninger at strømmen kan frakte 15 µm partikler over 6 km. Mindre partikler i finfraksjonen(5-10 µm) vil kunne fraktes 14-58 km før de sedimenterer til fjordbunnen. Ut fra de nylig målte høye strømhastighetene kan altså partiklene i finfraksjonen spre seg over store områder.
Er gjennomsnittlig strømhastighet et godt mål for å beregne partikkelspredning? Rapporten viser at strømhastigheten svært ofte er oppe i 10-15 cm pr. sekund og noen ganger også over 20 cm pr. sekund på bunnen av fjorden. Dette er tildels sterk strøm for finfraksjonen. Det er derfor ytterst viktig at disse episodene med sterk strøm inkluderes i modellene. Årsaken til svingningene er at Førdefjorden har ca 200 m dype terskler utover mot havet, og utskiftingen av fjordvannet med vannet utenfor kysten er derfor god, noe vi finner i en rekke fjorder langs Vestlandskysten.
I tillegg til spredning av finpartikler når gruveslammet kommer ut av utslippsrøret, innebærer dumpemetoden at det skal bygge seg opp en kjegle med gruveavfall som spres utover fjordbunnen ved at det raser utforbakke. Rasene vil føre til oppvirvling og ny spredning. I deponiet vil det bygge seg opp en ny bunn som fører til at utslippsrøret må trekkes høyere opp til enda mer aktive vannlag. Faren for spredning med tilhørende miljøeffekter vil derfor forverres etter som tiden går. Skader på utslippsrøret grunnet de belastningene slike konstruksjoner utsettes for i vannsøylen må også tas med i beregningene.
For å hindre langtransport av finpartikler tilsettes avfallet flokkuleringskjemikalier slik at de små partiklene skal klumpe seg sammen og synke raskere til bunnen. Om dette virker i storskala utslipp er ikke sikkert, effekten er kun påvist i små laboratorieforsøk uten turbulens i vannmassene. I Bøkfjorden benyttes det kjemikalier i gruveslammet for å binde de små partiklene. Den store spredningen av finfraksjonen her tyder imidlertid på at kjemikaliene ikke har den ønskede effekt. Det er derfor svært viktig at partikkelspredning i Førdefjorden også modelleres for alle deler av den opprinnelige finfraksjonen fordi vi ikke vet om kjemikaliene virker. Bruk og spredning av kjemikalier er i tillegg risikofylt ut fra omdømmet til fiskeri- og havbruksnæringen.
Utslippene er tenkt å foregå kontinuerlig over lange tidsrom, opp til 50 år. For å kunne vurdere de negative effektene på fjordens økosystem er det derfor helt nødvendig at partikkelspredning og sedimentering modelleres for absolutt hele utslippsperioden. Beregningene må gjennomføres med et kritisk utgangspunkt der alle faktorer som påvirker spredingen er inkludert.
Partikkelspredning og tungmetaller og kjemikalier i gruveslammet kan påvirke økosystemet i fjordene på uoversiktlige måter. Mange fiskearter har gyte- og oppvekstområder i fjordene, og disse er avhengig av god produksjon av dyreplankton av riktig type til bestemte tidsrom. Dette planktonet benytter også dypet og bunnen i fjordene i livssyklusene sine. Partikler i vannet og sprengninger fra gruveområdet kan skremme vekk fisk som er på vandring til gyteområdene, men på dette området er det fremdeles mangel på mer eksakt kunnskap. Erfaringene fra Bøkfjorden viser at dumping av gruveavfall bokstavelig talt vil ta bunnen ut av økosystemet for et område som er mye mer omfangsrikt enn det som fremkommer i utredningen for Førdefjorden.
Norge har fått en ny mineralstrategi, og spørsmålet er om fjorddumping i det hele tatt er forenlig med mineralstrategiens mål om at denne næringen skal være blant verdens mest miljøvennlige? Det er vanskelig å forstå at en avfallshåndtering som legger lokk på store deler av et produktivt økosystem skal være bærekraftig. Mineralstrategiens mål om å søke fremtidsrettede løsninger er lite forpliktende, gruveavfallet er en ressurs som bør kunne videreforedles eller selges. Restavfall utover dette kan plasseres tilbake i gruvene. Dette må være minstekravet til en næring som tar mål av seg å komme på nivå med oljenæringen. Det er verdt å merke seg at Miljødirektoratet har gitt store bøter til et oljeselskap som ulovlig slapp ut 80 tonn sement i Sularevet korallvernområde. Mange steder er det forbudt å dumpe snø fra bystrøk i fjorden! I Førdefjorden planlegges det utslipp på minst 10 000 tonn gruveslam hver dag i 50 år!»
