– Norge og norsk havbruksnæring har en enestående mulighet til å være en positiv bidragsyter i forhold til å skaffe verden nok mat i 2050, sier Skretting-direktør Erlend Sødal.
Det er i en kronikk i Stavanger Aftenblad Sødal argumenterer for vekst i norsk oppdrettsnæring. Sødal er administrerende direktør i fôrselskapet Skretting Norge. Hele kronikken er gjengitt under:
«Norsk havbruk, fortrinnsvis lakseoppdrett, er en av de største eksportnæringene vi har, og den blir bare større og viktigere med et formidabelt potensial for vekst i en verden som «skriker etter» mer høyverdig mat.
Befolkningsveksten
I 2011 nådde verdens befolkning 7 milliarder mennesker. FN har beregnet at vi i 2050 vil være 9 milliarder mennesker på jorda. Samtidig skal mange hundre millioner, for ikke å si milliarder, løftes ut av sult og fattigdom.
WWF påpeker i sin «Living Planet»-rapport at verden vil trenge to planeter innen 2030 for å kunne produsere de nødvendige ressursene for å fø den økende og mer urbaniserte befolkningen dersom man opprettholder dagens konsum og livsstil. I de neste fire tiårene vil det være behov for over dobbelt så mye mat sammenlignet med i dag. Et grunnleggende spørsmål for morgendagen er derfor: Hvordan produsere mer med mindre?
Havbruksnæringen er en viktig bidragsyter her.
Størst potensial
1900-tallet er det århundre i historien hvor verdens befolkning har vokst raskest. En av de to viktigste årsakene til at dette kunne skje, var en veldig effektivisering/produktivitetsøkning i landbruket (den andre årsaken var utviklingen av medisinfaget).
Ingen andre land eller regioner kan matche norsk havbruksnærings investerings-, teknologi- og kunnskapsnivå, ei heller effektiviteten og produktiviteten.
Potensialet for ytterligere bærekraftig produktivitetsøkning i landbruket er begrenset. Det meste av tilgjengelige fruktbare arealer og ferskvannsreserver er godt utnyttet. Når det gjelder dyrking av havet som matvarekilde, har vi bare så vidt begynt. Fiskeriene er allerede stort sett utnyttet til sitt maksimale, men vi har enormt mye å gå på i potensialet for havbruk.
God posisjon
I det globale perspektivet er norsk havbruksnæring allerede verdensledende. Ingen andre land eller regioner kan matche norsk havbruksnærings investerings-, teknologi- og kunnskapsnivå, ei heller effektiviteten og produktiviteten.
Det er mange grunner til at norsk havbruksnæring etter hvert har fått en verdensledende posisjon. Vi har sterke maritime tradisjoner og infrastruktur, vi har spesielle naturgitte fordeler, vi har langsiktig investeringsvilje og -evne, både når det gjelder investeringer i realkapital og når det gjelder investeringer i forskning og utvikling og annen humankapital. Og ikke minst har vi hatt et forvaltningsregime som til tross for mye kritikk oppgjennom årene har holdt et nivå i «verdensklasse».
Ny kunnskap
Vi har samtidig miljøutfordringer. Disse utfordringene må løses, i samarbeid mellom næringa selv og forvaltningsmyndighetene. Men samtidig med at disse utfordringene løses må næringa tillates å vokse. Dette fordi forutsigbar vekst er en forutsetning for at det investeres tungt i forskning og utvikling; den nye kunnskapen og de nye teknologiene som må til for å løse utfordringene på miljøsida.
Vi er avhengig av at politikere og opinionen støtter og legger til rette for vekst.
Om myndighetene stopper den langsiktige veksten i norsk havbruksnæring, vil også tempoet i kunnskapsutviklinga og ditto investeringer i ny og mer bærekraftig teknologi dramatisk reduseres. Spissformulert kan vi hevde at det vil være miljøfiendtlig å nekte norsk havbruksnæring å vokse. Dette fordi verdens raskt voksende befolkning trenger mer mat, raskt.
Ansvar
Vi er avhengig av at politikere og opinionen støtter og legger til rette for vekst, samtidig som det stilles sterke og konkrete krav til at veksten skal være bærekraftig. Vi som jobber i næringa må ta vår del av ansvaret».
