En doktorgradavhandling utført ved Norges veterinærhøgskole viser at steril oppdrettslaks krever at rutinene ved oppdrettsanleggene må endres for å oppnå best mulig resultater.
Thomas William Kenneth Fraser disputerer 6. desember 2013 for graden ph.d. ved Norges veterinærhøgskole. I et samarbeidsprosjekt mellom Norges veterinærhøgskole og Havforskningsinstituttet har han studert bruk av triploid laks i oppdrett for å hindre krysninger mellom villaks og rømt oppdrettslaks. Triploid laks er steril, men oppdrett av slik laks medfører en del problemer. Dersom bruk av triploid laks i oppdrett skal bli vellykket, må dagens oppdrettsbetingelser endres.
Lakseoppdrett er stor industri i Norge, men man er bekymret for hvilken innvirkning oppdrettsnæringen har på villaksbestanden. Hvert år rømmer hundretusener av laks fra oppdrettsanlegg, og rømlingene kan krysse seg med vill laks og gi opphav til hybrider som ikke er tilpasset et liv som vill laks. Ved bruk av steril oppdrettslaks, vil ikke rømning medføre at slike hybrider oppstår, skriver Norges veterinærhøgskole på sin hjemmeside.
I doktorgradsarbeidet sitt har Thomas Fraser studert hvilket potensiale triploid laks har i norsk lakseoppdrett. Triploid laks har tre kromosomsett, et ekstra i forhold til diploid laks. For at lakseyngelen skal bli triploid, utsettes lakserogn for høyt trykk like etter befruktning. Da beholder eggene begge kromosomsettene og man får triploid yngel. Triploid laks har altså to kromosomsett fra mor og et fra far. Triploider benyttes i dag i global skalldyrproduksjon og i produksjon av laks i Frankrike og Australia. Tidligere studier har imidlertid vist at det finnes en del deformiteter i skjelettet hos triploid laks, og den tåler heller ikke høy vanntemperatur så godt som diploid laks. Derfor er den ikke så godt egnet i norsk lakseoppdrett ved dagens oppdrettsregime.
Fraser konkluderer med at triploid laks har et potensiale i norsk lakseoppdrett, men at oppdrettsrutinene i anleggene må endres for å oppnå best mulig resultater.
