Det norske kongehuset og de tidligere presidentene Bill Clinton og Boris Jeltsin har hatt den på middagsbordet – oppdrettspiggvaren fra Stolt Sea Farm på Øyesletta i Kvinesdal.
– Vi har skikket oss bra, og vi skaper verdier med et fiskeslag som ligger veldig høyt på listen over eksklusive matfisker, konstaterer Joachim Helmut Stoss, den tyske tilflytteren som siden 1993 har ledet Norges eneste piggvaroppdrett inne på verksområdet til hjørnesteinsbedriften Eramet.
– Det var nok noen år på 1980-tallet det virkelig spøkte for bedriftens fremtid, men for tyve år siden greide vi å skjære igjennom og fikk driften til å bli regningssvarende. Fra 1993/94 gikk vi igjennom en konsolideringsfase og klarte å snu skuta, og siden den gang har vi holdt oss med egen økonomi, slår Joachim Helmut Stoss tilfreds fast overfor Agder.
60-åringen fra Göttingen, midt i Tyskland og syv timers kjøring fra Hirtshals, begynte på daværende Øye Havbruk som sjefsbiolog i 1985. Før han gjorde kvindøl og senere fedabu av seg jobbet den joviale tyskeren et par år i Finnmark som husstellærer (!), og som forsker på laksefiske i Canada.
– En bibelsk mannsalder etter at Øye ble satt på det norske oppdrettskartet gir Joachim Helmut Stoss tidligere smelteverksdirektør Kjartan Festøy mye av æren for at daværende kjemiker Alf Skjekkeland på Tinfos Jernverk i 1982 ble satt til å utrede og forberede det som kulminerte i de første oppdrettskarene i august/september 1983, skriver Agder.
– Det var Festøy som startet det hele – hans pågangsmot og engasjement var alfa og omega for at Tinfos-konsernet bestemte seg for å satse på fiskeoppdrett med spillvarme fra varmekraftverket. Festøy var utadvendt, og skaffet kontakter, fremholder Stoss.
Han forteller begeistret at den tidligere Tinfos-direktøren på 81 år på Stabekk i Bærum fremdeles er opptatt av oppdrettsbedriftens ve og vel – og med jevne mellomrom slår på tråden til Stoss for å høre hvordan det går. Konsesjonen fra Fiskeridepartementet i 1983 gjaldt for en prøveperiode av fem år – og det startet ambisiøst og optimistisk med to kummer hver av fiskeslagene laks, ål, aure – og piggvar.
– Det var nok for store vyer i starten, men foregangsmennene var ikke redd for å satse eller å gjøre feil. Bedriften hang i en tynn tråd i disse årene, men i den fasen spilte det offentlige en stabiliserende rolle gjennom tildeling av forsknings- og utviklingsmidler. Det er ikke bare å kjøpe fremskritt for penger, man må også ha troen på det man holder på med, poengterer Stoss.
– På denne tiden i 1983/84 ble det for øvrig årlig oppdrettet 5000 tonn laks i Norge. «For mye», mente mange den gangen. De fryktet at en så stor produksjon ville føre til prisras! I dag produseres det 20.000 tonn laks bare i sjøen rundt Hidra! Det har med andre ord vært en formidabel utvikling i oppdrettsnæringen, illustrerer han.
– Én million tonn laks har en dobbelt så stor verdi som hele fiskerinæringen ellers i Norge, det er en så livskraftig næring. Vi på Øye kan ikke produsere de samme mengdene som lakseoppdretterne ettersom piggvaren vokser langsommere og er et nisjeprodukt.
