Når aksjeanalytikerne gjennomgående er for optimistiske i sine forventninger til inntjeningen til de børsnoterte lakseselskapene, er det først og fremst et vitnemål på en systemsvakhet. Taperen blir meglerhusenes kunder.
Så langt i tredje kvartal har budskapet fra meglerhusene på Aker Brygge vært glassklart og entydig: Oppdrettselskapene på Oslo Børs har drevet altfor dårlig i tredje kvartal og resultatene er nedslående.
Når analytikerne som følger lakseaksjene bommer, med gjennomgående altfor optimistiske estimater, legges skylden som regel på selskapene. Det er logisk og enkelt. Men det er ikke nødvendigvis riktig.
Analytikerne er flokkdyr. Det tryggeste er å legge sine estimater nær konsensus, gjennomsnittet av alle de andre analytikernes estimater. Da slipper en å stå alene hvis/når en bommer.
Hvis en studerer anbefalingsstrukturen til samtlige meglerhus på Aker Brygge vil en imidlertid se en klar overvekt av kjøpsanbefalinger. Salgsanbefalinger er sjelden kost.
Samtidig er det ikke til å legge skjul på at en aksjeanalytiker heller vil ha kjøp- enn salgsanbefaling på «sine» aksjer. Hvorfor? Fordi det blir vesentlig mer «business» på en kjøp- enn en salgsanbefaling. Og hvis det blir mer «business» blir det mer i bonus i mars.
Med en lønnsstruktur der bonusen ofte er (vesentlig) mer enn fastlønnen, har analytikerne klare incentiver til å være blåøyde optimister på aksjenes vegne. En kan også velge å gå på akkord med egen overbevisning. Er en i tvil, velger en heller det optimistiske alternativet. Det betyr at en gir dårlige råd, men en får i hvert fall godt betalt.
Taperne for dårlige råd blir kundene. Men det blir konsekvensen når en setter bukken til å passe havresekken.
Det sies at sannheten er det første offer i krig. Sannheten og integriteten er de første taperne i meglerhusenes rådgivning av aksjer.
