Kulturminister Thorhild Widvey helte fredag iskaldt vann i årene på de mange avisredaktører som har stilt seg avhengige av pressestøtte. Det var ikke en dag for tidlig.
Rogalands Avis og Klassekampen er to av de svakest stilte. De er fullstendig avhengige av rause pengebeløp i pressestøtte. Førstnevnte får 12,1 millioner kroner i året, sistnevnte hele 29,1 millioner kroner. Av skattepengene våre.
I 2012 ble det utbetalt 287 millioner kroner i pressestøtte. Mens den rødgrønne regjeringen foreslo økning i pressestøtten, økset den blå regjeringen bort 26,6 millioner kroner av den i sitt budsjettforslag. Hvorvidt statsbudsjettet går gjennom er avhengig av grønt lys fra støttepartiene KrF og Venstre.
Kronargumentet for pressestøtte er meningsmangfold. Men ved utbredelsen av nettaviser, blogger og ikke minst sosiale medier har vi aldri hatt større meningsmangfold i det offentlige rom enn nå.
Norge har over 300 papiraviser, mange avhengige av pressestøtte. Til sammenligning har et land som Danmark vel 50 aviser.
Pressesubsidiene er for å kompensere ved papiravisenes ulemper med å trykke gårsdagens nyheter og bli belemret med kostnader til desking, brekking, trykking og distribusjon. Samtidig opplever svært mange papiraviser, nasjonalt som internasjonalt, fallende opplag. Dette gjør at mange av avisene ikke bare avhengige av status quo på pressestøtte – de må ha en økning tilsvarende inflasjon og lønnsøkning.
Avisene er i dødens posisjon – både målt i bedriftsøkonomi, relevans og aktualitet. Pressestøtten syr puter under ineffektivitet og irrelevans. Det er som de gamle amerikanske bilfabrikkene: De produserer noe markedet ikke vil ha. Hvorfor bruke skattepenger på det?
