Det lille slakteriet i Gratangen er eid av Kleiva Fiskefarm og Gratanglaks. I fjor slaktet selskapet 8.500 tonn for eierne og 4.000 tonn for andre oppdrettere. Kleiva Fiskefarm og Gratanglaks fikk kjøpe en ny konsesjon hver i den «grønne» runden. Det betyr at eierne har sikret slakteriet 10.000-12.000 tonn slakteklar laks i året.
Veksten for slakteriet har vært enorm. Så sent som i 2004 slaktet bedriften bare drøyt 2.000 tonn.
Det har vært store oppslag i rikspressen denne vinteren om kortsiktige oppdrettere som kjøper konsesjoner av staten billig og selger dem dyrt. Knut-Erik Rekstad og de andre ansatte ved Astafjord Slakteri har langsiktige eiere som satser lokalt. Slakteriet ble etablert i 1986 av en av eierne og i 2008 la eierne 35 millioner kroner på bordet og bygget et helt nytt slakteriet i Gratangen. På to skift slakter bedriften drøyt 100 tonn laks. Vanligvis slakter bedriften bare med ett skift. Da er produksjonen cirka 60 tonn per dag.
Selv om Astafjord Slakteri er et lite slakteri i nasjonal målestokk, er bedriften en stor arbeidsgiver i Gratangen.
Astafjord slakteri pakker for fullt. Her er det laks som er solgt via Norwell. Foto: GEIR BJØRN NILSEN
-Vi er den største private arbeidsgiveren i kommunen. Vi kjører to skift et par måneder om sommeren, da er vi nærmere 50 i arbeid, sier Knut Erik Rekstad til iLaks. Han kom til Astafjord Slakteri i 2009. Han var trykker og hadde 25 år bak seg i bransjen før han studerte handel, service og logistikk ved Høgskolen i Harstad. Deretter havnet han i Gratangen.
Sør-Troms og Senja er for øvrig en sterk «slakteri-region» med ikke mindre enn fire slakteri innenfor en radius av 8-10 mil. Breivoll Marine Produkter holder til i nabokommunen Ibestad, Flakstadvåg laks har slakteri på Sør-Senja og Salaks har slakteri på Sjøvegan, litt nord for Gratangen.
For et lite tiår siden gikk det store debatter om slakteristrukturen i Norge. Det ble spådd at det skulle bli færre, men større slakteri. I Vesterålen og i Sør-Troms har de små aktørene holdt stand, med unntak av Pundslett laks, som la ned sitt slakteri etter at bedriften ble oppkjøpt av Nordlaks. Det kan imidlertid hende at Vesterålen får et femte slakteri dersom Eidsfjord Sjøfarm velger å investere.
Sjefen for Astafjord Slakteri mener dette er positivt i et lokalperspektiv.
-Slakteriene bidrar til verdiskapningen i distriktene, sier Rekstad. Han peker på at bedriftene i Sør-Troms har lokale eiere. Det kan være forklaringen på tettheten.
Laksen trives godt i merdene utenfor slakteriet. Foto: GEIR BJØRN NILSEN
Eierne av Astafjord Slakteri har totalt 9,5 oppdrettstillatelser hvis vi regner med de to som det er gitt tilsagn om i den «grønne runden».
Dermed ligger det an til videre vekst. En oppdrettstillatelse gir 1.200-1.400 tonn råstoff med god drift.
Fra 2008 til 2013 har bedriften doblet omsetningen fra 22 til 45 millioner kroner. Veksten har vært lønnsom. I perioden 1999-2012 tjente bedriften nesten 19 millioner kroner på driften og nesten ni millioner kroner før skatt.
Fiskeoppdretterne venter fortsatt på signaler fra fiskeriminister Elisabeth Aspaker om vekst for havbruksnæringen. Aspaker, som for øvrig i likhet med Knut Erik Rekstad er fra Harstad, har varslet en stortingsmelding. Mange oppdrettere mener at videre vekst kan komme via rullerende MTB.
-Vi ønsker rullerende MTB velkommen, sier sjefen for Astafjord Slakteri.
Astefjord Laks har egen brønnbåt. Foto: GEIR BJØRN NILSEN
