Høyre og FrP har lagt bak seg 100 dager i regjering. Det har gitt merkbare endringer, ikke minst i det nydannede nærings- og fiskeridepartementet. Idag sender statsrådene Mæland og Aspaker ut sin skryteliste.
I en pressemelding over seks sider fremhever de to statsrådene hva de så langt har gjort, og hva de tar sikte på i tiden fremover.
Regjeringen vil løfte konkurransekraften for næringslivet i Fastlands-Norge, slik at det
skapes flere trygge arbeidsplasser og at finansieringen av velferdsordninger blir
sterkere.
Innovasjon, kunnskap og teknologi er nødvendige satsingsområder for å møte
morgendagens konkurranse i en globalisert verden. Regjeringen vil øke satsingen på
forskning og etablere flere verdensledende universitetsmiljøer, og har ambisjon om at
Norge på sikt skal bli ett av de mest innovative landene i Europa.
Todeling av økonomien gjør at det blir stadig viktigere å sikre Norge flere ben å stå på
økonomisk. Derfor vil regjeringen sikre næringslivet over hele landet gode
rammebetingelser og styrke det private norske eierskapet.
Av det som er særlig relevant for havbruksnæringen er følgende:
SkatteFUNN-ordningen er forsterket ytterligere. Dette innbærer at taket er
hevet fra 5,5 millioner kroner til 8 millioner kroner, slik at flere og større
prosjekter tilgodeses. Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er også styrket med
en betydelig økning på 80 millioner kroner.
Nærings- og fiskeridepartementet vil, i samarbeid med andre berørte
departementet, foreta en gjennomgang av Innovasjon Norges virksomhet slik at
den er kostnadseffektiv og bidrar til høy måloppnåelse. De virkemidlene som
har høyest innovasjonseffekt vil bli prioritert i statsbudsjettene framover.
Eksportkreditt og GIEK har gode rammer, men vi arbeider med å forbedre risikostyringen
og samordne dialogen med kundene.
Redusere næringslivets kostnader ved å etterleve myndighetspålagte rapporteringskrav
med 25 prosent sammenlignet med kostnadene i 2011. Dette er det endelige målet for forenklingsarbeidet for næringslivet. Vi skal oppnå en årlig besparelse på 15 milliarder kroner før utløpet av 2017. I forhold til målet er det per i dag gjennomført 49 tiltak (hvorav 12 av den nye regjeringen) som gir nærmere 5 milliarder kroner i årlig besparelse for næringslivet.
Rapportere årlig om fremdriften i forenklingsarbeidet.
Forenklingsprosjektet har løpende oversikt over flere kategorier av tiltak:
under forberedelse, under gjennomføring og gjennomført; samt en kalkyle over
besparelse for de største tiltakene. En årlig rapportering på basis av dette kan
gjennomføres.
Utvikle et forenklet regelverk for små- og mellomstore bedrifter.
Et av forenklingsprosjektets delmål er at myndighetspålagte lover og regler
knyttet til drift av selskaper skal skille mellom store og små bedrifter. En stor
del av forenklingsprosjektets arbeid konsentrerer seg om å forenkle hverdagen
for SMB-bedrifter.
Videreutvikle Altinn og ha som prinsipp at næringslivet bare skal behøve å rapportere
samme informasjon én gang til det offentlige. Altinn er under kontinuerlig utvikling. Nye tjenester som bidrar til å nå målet utvikles jevnlig, blant annet EDAG.
Redusere statens direkte eierskap i norsk økonomi for å sikre maktspredning og styrke
det private eierskapet. Det vil drøftes inngående i eierskapsmeldingen. Det foreligger imidlertid allerede salgsfullmakt fra Stortinget på Entra, Mesta, Cermaq og SAS, og vi har varslet at vi har startet prosessen for å kunne privatisere Entra.
Legge frem en ny eierskapsmelding.
Arbeidet er igangsatt, mål om å bli ferdige ved utgangen av første halvår 2014.
Utvikle det handelspolitiske samarbeidet med våre nærmeste naboer, inkludert EU, og
arbeide for nye handelsavtaler gjennom EFTA.
Norge er en aktiv deltaker i EFTA-samarbeidet, og bidrar i arbeidet med nye
frihandelsavtaler. Blant annet er handelsavtale med India i sluttforhandlinger.
Arbeide for økt frihandel, også mellom utviklingsland og industriland.
Det pågår forhandlinger med u-land, blant annet Kasakhstan, Vietnam, Indonesia og
Guatemala. Forhandlinger med Malaysia starter våren 2014.
Arbeide for multilaterale handelsavtaler gjennom WTO for å skape stabile rammevilkår
og like konkurransevilkår globalt, og samtidig inngå mer begrensede avtaler der det er
nødvendig. Norge skal inngå bilaterale handelsavtaler frem til et multilateralt
rammeverk foreligger.
