Studentbedriften Torus Aqua vil gjøre taperfisk til vinnere: – Det er snakk om mye tapte penger

Torus Aqua ble etablert i fjor høst og består av et knippe tredjeårs studenter fra NTNU i Ålesund. Nå har de utviklet et produkt som de håper vil kunne revolusjonere oppdretten.

– Det hele begynte med at vi fikk muligheten til å dra rundt og besøke ulike oppdrettsanlegg. Da fikk vi også snakket med blant andre fôrleverandører om hva de syntes kunne bli bedre, forklarer Magnus Havnen, daglig leder i Torus Aqua, til iLaks.

– Det var da ideen om en fôrspreder ble til.

Vinnerfisk og taperfisk
I bunn og grunn handler det om å montere en solid konstruksjon i midten av merderingen som dermed skal kunne automatisere startfôringsfasen ved oppdrettsanleggene.

– Ved å bruke et slikt sorteringssystem som står i midten av merden kan man i større grad distribuere fôret til andre deler av merden.

– Slik det er i dag skaper du en konkurransesituasjon i merdene, og vinnerfisken oppholder seg i området hvor fôret blir levert, mens taperne blir jaget unna og ikke får like god tilgang på fôr. Dette skaper ujevnheter i vektoppgangen blant fisken som vedvarer helt fram til slakt, sier Havnen.

Automatisering
Tanken er at fôrautomaten skal kunne erstatte den vanligste startfôringsmetoden i dag, som innebærer manuell arbeidskraft og bruk av båt i opptil 100 dager.

– Om man ikke startfôrer fisken kan vektavviket være opptil 0,9 kilo på slakteklar fisk. Hvis du da tenker 100 000 fisk på mellom 5 og 6 kilo, begynner du å snakke om veldig mye penger, sier Havnen.

– Ja, og merden er trang, og hvis all fisken prøver å stå på samme plass i merden, blir den stresset, som igjen kan føre til sykdom og lidelse. Med fôrsprederen vår kan vi bedre fordele biomassen i merden, og dermed bidra til å redusere stress hos fisken. Dermed blir det også bedre fiskevelferd, legger Rebecca Haaheim (25) til.

Studentlag
Med seg på laget har de medstudentene Marius Brunstad (27) og Simon Einang (22). Havnen og Haaheim studerer biomarin innovasjon, mens Brunstad og Einang studerer innovasjon og entreprenørskap, alle på 3. året ved NTNU i Ålesund.

Siste utvikling for studentbedriftens del er at de har konstruert en prototype i en skala på 1:25 i forhold til operasjonelle anlegg.

Denne har de bygget blant annet ved hjelp av midler fra NTNU Discovery, en finansieringsordning for studentbedrifter ved universitetet.

Prototypen skal brukes til å teste systemet.

Har tro på investeringsvilje
Og Havnen har tro på at de skal klare å få tak i investorer etter hvert.

– Med tanke på alle pengene som investeres i utvikling i næringa i dag, tror vi ikke det blir så vanskelig å få tak i penger om vi kommer med en løsning som fungerer.

For de mener at de også har hensynet til fiskevelferden på sin side.

– Vi har trua på at vi er forut eventuelle nye krav som måtte komme. Vi ser jo at det er større og større fokus på fiskevelferd, og det er også noe av det som er grunntanken bak fôrspredningssystemet, sier Haaheim.

Vurderer aksjeselskap
Planen er at de skal ta steget videre fra studentbedrift etter studiene. Da vil de eventuelt etablere et AS. Og får de investorer med på laget, håper de å kunne tilby et kommersielt produkt innen kort tid.

En som på lang sikt kan bli en god hjelp for studentene i Torus Aqua er Glen Bradley. Bradley, som er nestleder i Rostein, har over lang tid engasjert seg i studentbedriftmiljøet i regionen.

I fjor investerte han som privatperson i selskapet Lotics, også det tidligere en studentbedrift.

Vil snakke om mulig bidrag
Han presiserer samtidig at engasjementet hans i studentbedriftene i Ålesund-regionen er noe han driver med i privat sammenheng.

– Jeg har tidligere fungert som veileder for en studentbedrift, og jeg synes det er spennende å forsøke å hjelpe de nye gründerne som starter opp og som dermed tilfører ny kompetanse til næringa.

Det er i forbindelse med dette engasjementet at han har vært i uformell kontakt med Torus Aqua.

– Jeg har fått et godt inntrykk av studentene i Torus, og om de etter hvert blir et aksjeselskap, har vi en muntlig avtale om at vi skal sette oss ned og snakke om det er noe jeg kan bidra med. Da gjør vi eventuelt en litt grundigere vurdering av hvor produktideene deres står på det tidspunktet.

Samtidig minner han om at veien fra studentbedrift til aksjeselskap kan være utfordrende.

– Veien fra å være der at man ser aktuelle problemstillinger, til å faktisk ferdigstille et konkurransedyktig produkt er ikke veldig kort. Samtidig er det jo det som er så moro med studentbedrifter, at de kommer med nye ideer og ser nye løsninger på ting. På sikt tror jeg dette er noe som gagner bransjen, selv om ethvert prosjekt ikke skulle bli den store suksessen.