Advarer mot populisme: – Vi begynte ikke å tenke på lus og miljø i går

Nyheter
1623

Nå skal også Sjømat Norge presentere sin framtidsvisjon for oppdretten i løpet av de neste tolv årene.

Helt siden i begynnelsen av mai har det brygget til konflikt mellom Sjømat Norge og Norsk Industri etter at sistnevntes administrerende direktør, Svein Lier-Hansen, presenterte sine visjoner for et lusefritt oppdretts-Norge.

Bakgrunn: Norsk Industri krever at alle anlegg må være lusefrie innen 2027

– Urealistisk
Sjømat Norge med administrerende direktør Geir Ove Ystmark i spissen mener på sin side at en oppdrettsnæring uten biologiske utfordringer er helt urealistisk.

– Det er slik med biologisk produksjon at du aldri vil slutte å møte nye biologiske utfordringer. Disse utfordringene må alltid veies opp mot det som er det grunnleggende målet med aktivitetene: Nemlig å produsere næringsrik mat til verden, sier Ystmark til iLaks.

På onsdag skal Norsk industri presentere sitt veikart for det neste tiåret.

Og nå skal altså Sjømat Norge også offentliggjøre sin egen framtidsvisjon fram mot 2030. Ystmark kaller det et posisjonsnotat, og sier at planen er at medlemmene i organsiasjonen skal møtes i løpet av åpningsdagene av Aqua Nor for å spikre detaljene i planen.

Han presiserer samtidig at arbeidet med deres havbruksvisjon ble sparket i gang under Sjømat Norges generalforsamling før påske, og at de allerede har jobbet en del med notatet.

– I løpet av Aqua Nor skal vi da presentere hva vi mener vil være viktige veivalg for å opprettholde en konkurransedyktig oppdrettsnæring, og også en som vil innebære en akseptabel miljøpåvirkning.

Les også: Norsk Industris Ole Brumm-strategi

– Begynte ikke i går
Han kan naturlig nok ikke røpe for mange detaljer fra planen, men viktige stikkord skal etter sigende være miljø og biologisk forståelse.

– Vi ser nå resultat av de strategiene som Sjømat Norge har vært med på å meisle ut. Fallet i bruk av medikamenter, økt bruk av leppefisk, bruk av ferskvann og nye tekniske løsninger er eksempler på dette.

– Et annet eksempel er at vi har redusert rømmingstallene med over 80% de siste tiårene.

– Dette fordi miljømessig fotavtrykk er viktig i sammenheng med vekst.

Samtidig vil han ikke være med på at dette er noe nytt for næringas del.

– Det er ikke slik at vi begynte å tenke på lus og rømming i går, og dette er noe som sjømatnæringa har hatt veldig fokus på de siste årene, og som mange av bedriftene har investert mange millioner i å finne en løsning på.

– Populistisk
Ystmark opplever at debatten rundt havbruknæringas miljøutfordringer til tider har vært skjev.

Han gir også uttrykk for at han ønsker et større fokus på det biologiske, og at han ikke tror at biologiske utfordringer lar seg løse utelukkende gjennom hva han karakteriserer som politiske ønsker og ulike næringspolitiske interesser.

– Det som er viktig i denne debatten er å beskrive den nåværende situasjonen på en faglig god måte, og at vi ikke tyr til disse populistiske beskrivelsene av omgivelsene som ikke er i samsvar med det vi som jobber i denne næringen ser rundt oss.

Les også: Oppsiktsvekkende fra Norsk Industri

– Hvilke populistiske beskrivelser sikter du til da?

– Jeg vil ikke kommentere det utover det, men poenget mitt er at det er viktig at debatten bygger på respekt for de betydelige ressursene som næringen bruker på å løse miljøutfordringene rundt produksjonen sin

– Man må også ha respekt for at havbruksproduksjonen og den teknologiske industrien som finnes rundt denne er noe så sjeldent som en globalt ledende og konkurranseutsatt næring – som er lokalisert i Norge. Det må vi bygge videre på. Kunnskap og teknologi i kombinasjon med naturgitte fortrinn har gitt oss unike muligheter.

Vil ha mer samarbeid
Sjømat Norge-sjefen gir samtidig uttrykk for at han skulle ønske at det var en større vilje til samarbeid i næringa – og sikter nok blant annet til Norsk Industris «konkurrerende» visjon.

– I Sjømat Norge har vi den fordelen av at vi både har teknologiske aktører og bedrifter som driver med fôr- og fôringredienser. Under Sjømat Norge-paraplyen har vi med andre ord den kunnskapen som vil gjøre at vi kan skape aksept for økt vekst i havbruksnæringen.

Det har ikke lykkes iLaks å få en kommentar fra Norsk Industri vedrørende saken.