Advarer mot havnespy: – Problemet er at dette liker seg veldig godt på oppdrettsanlegg

Nyheter
0

Steen-Hansens daglige leder oppfordrer til å følge føre-var-prinsippet.

– Det er ikke snakk om om, men når det kommer, sier Ulrik Ulriksen til iLaks. Han snakker om havnespy.

Steen-Hansens konsernsjef har nettopp stått på scenen på HavExpo for å fortelle om hvordan næringen kan bytte ut kobber som impregneringsmiddel på not. 

Her understreket han hva rene nøter har å si for biosikkerhet, og for å redusere risikoen for å spre uønskede arter på tvers av lokaliteter. Blant annet havnespy.

– Kryper nordover
Havnespy er en invaderende art som har begynt å dukke opp i Norge. Arten sprer seg svært raskt, og kan potensielt bli et problem også for oppdrettsnæringen.

Ifølge Ulriksen har havnespyet allerede ført til trøbbel for oppdrettsfisk i Middelhavet. I Norge skal det være funnet tilfeller av arten helt opp til Måløy i Nordfjord.

Ifølge Statsforvalteren kan koloniarten havnespy elleve-doble størrelsen sin i løpet av to uker. Foto: Rudolf Svensen / Havforskningsinstituttet

– Problemet er at dette liker seg veldig godt på oppdrettsanlegg. Det er et bra sted å være havnespy. Det kryper nordover, og vi har allerede fått det påvist på anlegg i produksjonsområde 2 (Ryfylket, journ.anm), sier Ulriksen.

– Så vet ikke jeg akkurat hvor stort problem dette blir, men jeg tenker at det handler om å være føre var. Og at når det kommer, så vet vi hva vi skal gjøre.

Kvelende effekt
Havnespy, som egentlig er en japansk sjøpung, brer seg som et teppe rundt det den vokser på. Om den fester seg på nøtene i en merd, kan dette gi en kveldene effekt for fisken, siden det da blir mindre sirkulasjon av oksygenrikt vann.

Sjøpungen kan også gjøre nøtene svært tunge om den får danne koloni der. Da blir det utfordrende å skifte eller rengjøre nøtene.

I Norge har havnespyet ifølge Statsforvalteren ingen kjente, naturlige predatorer. Uten at noen over den i næringskjeden bidrar til å holde bestanden i sjakk, kan spyet raskt ta overhånd.

– I verste fall kan det bli områder i Norge der vi ikke kan drive med oppdrett på samme måte som i dag, sier Ulriksen.

Kobbererstatning
Ulriksen mener at de fleste virkestoffer som brukes på nøtene kan ha en effekt mot havnespy.

– Kanskje spesielt Econea. Men så gjenstår det å se hvor godt det hindrer havnespy i å etablere seg på nøter, sier han.

Econea er et EU-godkjent, organisk virkestoff som brytes ned raskt i sjøvann – i motsetning til kobber. Ifølge Havforskningsinstituttet økte bruken av stoffet med 86 prosent fra 2019 til 2022 – og fortsatte trolig å øke i fjor. Det har likevel vært en viss skepsis rundt bruken, knyttet til mangel på kunnskap om reststoffene som blir igjen.

Steen-Hansen utvikler impregneringsløsninger som skal beskytte nøter mot ulike groarter. Her er daglig leder Ulrik Ulriksen fra en annen anledning, på fabrikken i Hylkje. Foto: Tina Totland Jenssen

For Steen-Hansen har Econea imidlertid vært en suksesshistorie. På HavExpo trekker Ulriksen blant annet frem at stoffets egenskaper er kartlagt i mer enn 150 studier.

Må ha alternativer
Tilbake til hva som kan forhindre havnespy på nøtene:

– Hva med kobber?

– Det er gjerne kobber de har brukt i Middelhavet, der dette allerede er et stort problem. Vi er ikke ute etter å erstatte kobber på grunn av virkningsstoffene i forhold til groarter, men fordi det er områder her hvor man ikke kan bruke kobber lengre. Dermed må vi ha alternativer, sier Ulriksen.

Fra scenen påpekte han at det er bra for både Steen-Hansen og næringen at Norge er oppe i 90 prosent kobberfrie nøter – selv om det er effektivt på nøtene. I 2020 satte selskapet seg et mål om å erstatte 80 prosent av kobberbruken i norsk oppdrett med nedbrytbare alternativer.

Kobber var lenge populært, inntil det ble kjent at for store opphopninger av det ikke-nedbrytbare metallet kunne skade bunnsamfunnet rundt oppdrettsanlegg.

Les også: En organisk kamp mot kobber