Ja, det er overskriften statssekretær Roy Angelvik bruker på et innlegg i lokalavisa Hitra-Frøya (gjengitt etter avtale med iLaks – red. anm.) sist fredag den 25. august. De som har lest innlegget skjønner kanskje at det handler om det som har fått betegnelsen «arealavgift». Men det trengs åpenbart en litt grundig oppklaring, etter et slikt innlegg.
Les Roy Angelviks innlegg HER: Villfarelser om avgift
Men først; hvordan skal man forstå Angelviks innlegg? Vel, jeg tolker innlegget som en demonstrert motvilje og frustrasjon over en tapt sak. Men statssekretær Angelvik skal ha honnør for å være ærlig når han skriver, sitat: «…vi mener det ikke bør innføres en avgift nå». Men hvorfor? Det skriver han egentlig ingenting om. Man kan jo da lure på om dette viser stor, men litt fordekt omsorg for ei næring som så absolutt har råd til å betale for sine eksklusive rettigheter og bruken av fellesskapets naturressurser – den kommunale sjøallmenningen. Det er helt legitimt og fullt ut lovlig å være uenig i dette, men da bør det også komme klart og begrunnet til uttrykk.
Angelvik henviser til det vedtatte havbruksfondet, og at vi må «vente å se hvordan det slår ut». For det første er havbruksfondet en helt annen konstruksjon og det handler om et helt annet prinsipp, enn det å betale for areal – betale for sjø-tomta man allerede er tildelt. Havbruksfondet handler om betaling for å få ny vekst. I praksis betyr dette at man får utvidet sine eksklusive rettigheter – nye eller utvidede konsesjoner, noe som i sin konsekvens betyr behov for tilgang på mer sjøareal. Med andre ord; man må få utvidet sjø-tomta.
Før var det staten som stort sett har forsynt seg av betalingen for dette. Nå har et enstemmig Storting vedtatt at 70% av dette skal gå til kommunene gjennom nevnte havbruksfond. Og det virker som at de aller, aller fleste synes dette er helt rett. Men jeg kan love; det har ikke skjedd uten en tålmodig og mangeartet kamp. Og det må tilføyes; det er helt frivillig, om man vil kjøpe flere, eller større rettigheter til bl.a. sjøareal.
Statssekretæren skriver at de, altså departement og regjering, selvsagt vil forholde seg til det Stortinget har vedtatt. Alle skjønner at det både er klokt og helt nødvendig. Hvis man ikke gjør det, så betyr det at man bryter spillereglene mellom Stortinget og regjeringen, noe som kan få nokså dramatiske følger…
I tillegg så bør man heller ikke undervurdere at det kan virke mot sin mulige hensikt; det kan bli en bjørnetjeneste for næringa, selv om det kanskje var tiltenkt som en velment vennetjeneste.
Stortingets flertall, det vil si alle partier unntatt Fremskrittspartiet og Høyre, har vedtatt «en avgift pr. kilo» som den enkleste måten å utmåle betalingen til kommunene for sjøarealbruken. Og det samme flertall har vedtatt, sitat: «…slik at vederlaget kan tre i kraft senest 1. juli 2018». Derav er departement og regjering bedt om å komme tilbake til Stortinget med en konkretisert modell og løsning for hvordan dette skal gjennomføres.
Så leser vi at statssekretæren problematiserer ord- og navnebruken knyttet til avgiften. For kommunene er det gavnet, og ikke navnet, som er viktig. Slik oppfatter jeg også Stortingets intensjon og flertallsvedtak. Og det er jo slik med politikk; det handler om å ville. Og for en regjering og dens statssekretærer så handler det om å gjennom føre slik Stortinget bestemmer.
Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) har 73 medlemskommuner, fra nord til sør. Styret, som forøvrig har en nestleder fra FrP, har skjønt både motviljen og den politiske og byråkratiske problematiseringen. Og man har erfart de andre motkreftene. Derfor tar NFKK ikke sjansen på å vente på noen som åpenbart ikke vil.
Dermed har NFKK engasjert noen av landets fremste ekspertise til å utrede en helt konkret løsning, også det juridiske opp mot EØS- og WTO-avtalen. Vi vil dermed kunne fremme en konkret beskrivelse og modell på hvordan det hele kan og bør gjøres, slik at Stortingets intensjon og vedtak kan oppfylles og gjennomføres. Det betyr at vi sparer departementet og statssekretæren for arbeid, som de, nokså åpenbart, helst ikke vil ta i. NFKK gjør det med andre ord «gryteferdig», og da slik at det ikke trengs flere «villfarelser». Vi vil, for å bruke ord fra Frans av Assisi: «…bringe sannhet der villfarelse rår».
Til slutt: De som utreder for oss, de har allerede funnet ut at den aktuelle avgift vil kunne utgjøre mellom 8 og 9 millioner årlig for Hitra kommune. For nabokommunen Frøya; over 12 millioner. Det betyr at vi kan bli i stand til å bli enda bedre vertskap og tilretteleggende for oppdrettsnæringa. Men det vil også bety at vi er i stand til å opprettholde og videreutvikle tjenestene for våre innbyggere, så som barnehager, skoler, eldreomsorg og fritidstilbud. For min kommune så handler det om penger vi ikke har råd til å gå glipp av. Jeg tror faktisk også statssekretæren forstår dette, og derav setter pris på det, når han er innom eller vender hjem til Hitra for godt.
Helt til slutt: Statssekretæren skriver at det som er vedtatt, sitat: «Det gir ingen insentiv til foredling i kommunene». Og avledet fra dette så kommer en nokså frekk antydning, sitat: «Er det dette som er ønsket?». Min kommentar: TØV! Og det vet statssekretær Angelvik. Men siden han nå har tillatt seg å spre en slik antydning, så ber jeg herved statssekretæren om å komme opp med belegg for slike antydninger. Men før han gjør det, så anbefaler jeg han blant annet å lese de mange høringsuttalelsene fra NFKK til fiskeridepartementet. Uttalelser; der det er bedt om en langt større innsats fra staten, for å få mer foredling, og derav økt innenlands verdiskaping og nye spennende arbeidsplasser på kysten. Jeg tror det er store muligheter for det, hvis man vil…
