Vil selge mer enn boller

Vesteraalen Invest har gått inn som medeier i Fram Seafood for å utvide produktporteføljen i samarbeid med lakseeksporten i Bodø.

Nylig solgte Nyhamn ti prosent av sin eierpost i Fram Seafood til Vesteraalens Invest. Lakseeksportøren ønsker en større produktportefølje.

– Hvitfisken passer oss relativt bra med laksens variasjoner på sesong. Når vi har litt lite laks og det er lav tilvekst så kommer det jo inn skrei i søkk og kav sammen med sei og hyse, sier daglig leder Ole Kristian Kjellbakk til iLaks.

Fiskeboller
Den nye medeieren eier velkjente Vesteraalens Hermetikk. Den ikoniske grønnfargede fiskebolleboksen har vært selskapets flaggskip i mer enn et århundre. For begge parter er dette en langsiktig investering så de skynder seg langsomt. Det jobbes med planer og langsiktige leveringsavtaler i disse dager, og i løpet av november eller desember skal første salg være gjort.

Uante muligheter
Nylig har fabrikken fått på plass ei ny produksjonslinje. Boller og olje går som normalt, men det er uante muligheter med en så stor fabrikk med kapasitet mener Kjellbakk.

– Vi ser på nye muligheter for laks alene eller i kombinasjon med annen hvitfisk, men også mot et nivå der vi til slutt kan lage ferdigvareretter.

– Vi vil lengre i verdikjeden og ikke bare være en god gammeldags trader på hel fisk. Fasiten er ikke her.  Nå drodler vi en del ned på papiret, men begge parter ser mange muligheter for hvordan vi kan vi utnytte dette til gode løsninger uten å svi av for mye penger og tid, sier Kjellbakk.

Kjemi og tilfeldigheter
Det er en rekke aktører som kunne vært medeier og partner med Fram Seafood i sin søken etter nye partnere på hvitfisk. Etter å ha sondert aktører i regionen ei stund falt valget på Vesteraalens Invest.

– Her har du livets tilfeldigheter. Det var søskenbarnet til vår far som var god venn med daglig leder i selskapet Geir Wilhelm Wold, og slik ble vi koblet sammen. Vi fikk kontakt og knyttet relasjoner, og så at vi har de samme meningene og ideologien så får du plutselig lyst og gjøre noe sammen med dem. Det er alltid folkene og ikke bare fisken du vil jobbe med og i tillegg er det en fabrikk med et stort uforløst potensial som står klar, sier han.

Endring i en ny normal
– Vi er jo i en spesiell situasjon nå enten vi vil eller ikke. Ser vi på Israel som omtrent er ferdigvaksinert, har vi hatt en økning på 40 prosent mot samme tid i fjor. Er dette noe som skjer i andre markeder også når vi kommer tilbake til normalen så er jeg veldig spent på om at vi har nok produkter å komme opp med. Da kan det være sånn at laksen i seg selv er så dyr og fileten er så dyr at det kan være mulig å gjøre ting med andre produkter, sier Kjellbakk.

Flere planer
Selskapet har tidligere signalisert å utvide med et par nye ansatte i forbindelse med nye prosjekt, men dette står litt på vent om dagen. Planene de ruller og går forteller Marit Sivertsen, men de aktuelle samarbeidspartnere hører til på mindre steder og er sårbare og restriktive på besøk så coronasituasjonen har satt begrensinger for de planlagte aktivitetene i år.

– Planene er jo der og vi avventer situasjonen til vi kan reise rundt på anlegg og til bedrifter for å kunne jobbe mer aktivt med det, forteller Marit Sivertsen.

Hun vil ikke røpe så mye detaljer med forklarer at det handler om innenlands aktivitet og skape arbeidsplasser innen produktutvikling og salg i laksenæringa i regionen.

Øke egenkapitalen
– Da vi startet selskapet og den første bilen ble solgt 15. mars 2018 var ambisjonen å være oss to søsken ut året, men allerede i før sommerferien var over hadde vi to nye ansatte forteller Sivertsen.

I dag er de seks ansatte i Fram Seafood.

Egenkapitalen er på drøyt 20 millioner kroner i dag, men eierne ønsker å minst doble denne for å kunne være en sterkere organisasjon. I 2020 omsatte selskapet for 693 millioner kroner, som er litt opp fra året før og resultat falt fra 6,2 millioner i 2019 til 5 millioner kroner i 2020.

Den økte egenkapitalen skal komme av eget overskudd og det er ikke planer om å hente inn nye eiere p.t. – Det er ihvertfall planen min nå, men så får vi se fremover og skulle det komme noen å melde sin interesse så er man jo åpen for det, sier hun.

Byttet ved med torsk
Marit Sivertsen og Ole Kristian Kjellbakk er to av de fire barna til Follalaks-gründer Martin Sivertsen, så oppveksten i Nordfold i Steigen var selvsagt preget av fisk og oppdrett.

De kommer fra en havbruksfamile, men røttene er tilbake til fiskeri. Theodor Sivertsen og hans partner reiste til Lofoten med skuta «Fram» lastet med ved, byttet til seg torsk de tok tilbake til Nordfold, saltet og tørket den før de sendte den videre til Bergen. Det kan nok ligge en dragning mot hvitfiskmarkedet i genene til søskenparet.

Endringene vil komme
Kjellbakk mener hvitfisknæringa har et vel så stort potensial som laksen fremover, men at den har blitt driftet litt feil og regulert på en sånn måte som gjør at det er vanskelig.

– Dette er jo det rene minefeltet så det er ikke bare å gå ut å si og gjøre noe. Råfiskloven har jo utspilt sin rolle for over 30 år siden, men den er så sterkt politisk forankret og nærmest hogget i stein så det er vanskelig å få gjort noe nå, sier Ole Kristian Kjellbakk.

– Går du tilbake og ser på historien om hvordan det ble gjort, så vil jeg si at laksen egentlig bare er en tjue år gammel ren kommersiell vare, mens torsken vår er en tusen år gammel kommersiell vare.

FOS-konkursen
Kjellbakk tror det kan komme store endringer også i hvitfisk, og trekker frem FOS-konkursen som det store vendepunktet for laksen.

– Det er en av de definitiv beste tingene som har skjedd laksenæringa. Det må vi aldri være i tvil om vi som sitter her i dag, sier Kjellbakk som innrømmer at om han hadde sagt det for tjue år siden hadde han fått juling av sin egen familie.

– Jeg vet det er sårende og at mange opplever det som å bli tråkket på, men det er tross alt 30 år sida og vi må være så ærlig å si at uten FOS-konkursen så hadde vi ikke vært der vi er i dag med laksen ute i 146 markeder, sier han.

Slipp ungdom til
Men noen form for FOS-konkurs i hvitfisk ser ikke lakseeksportøren for seg, og ikke er det ønskelig heller. Han mener det er en god utvikling på gang, men flere unge må få anledning til å komme inn i næringa.

– Det er for jævlig at du nesten må ha 20 millioner kroner på bok for å få innpass i næringa når du er 25 år. Vi kan ikke la noen av de viktigste grunnressursene bare gå til de rike slik det er i oppdrettsnæringa i dag, sier han.

Bærekraft
Kjellbakk mener matvaretrygghet og det avtrykket næringa etterlater seg blir vesentlig mer viktig de neste åra for å sikre og videreutvikle næringa.

– Om bare fem år vil selve brandingen på varen vi leverer være mindre betydningsfullt. Det blir større avsnitt om hvor mye CO2 og andre midler har vi forbrukt på veien til å komme oss til det her produktet vi leverer, sier han.