En rekke kystbedrifter er forhindret fra videre vekst på grunn av knapphet på energi. I begynnelsen av februar kom energikommisjonens rapport som har fått tittelen «Mer av alt – raskere». Den slår fast at det er behov for et taktskifte. Vi må produsere mer kraft – og alt må gå mye raskere enn det gjør i dag. Energiselskapet Inseanergy står klar med mobile flytende sol- og vindkraftverk som kan avlaste nettet.
– Teknologien er klar nå, og våre kraftverk kan være i drift der hvor behovet er størst i løpet av kort tid. Dette kan bidra til å dekke deler av energibehovet i energikrisen vi befinner oss i, sier Kari-Elin Korsnes Hildre, daglig leder i Inseanergy, i en pressemelding.
Deler av kysten opplevera at strømnettet er sterkt belastet, og ifølge iLaks fikk 31 store og små bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark strøm-nei fra Statnett til å øke kapasiteten i januar. De 31 bedriftene har behov for til sammen 1.651 megawatt (MW).
Inseanergy er kjent for sine flytende solcelleanlegg til oppdrettsanlegg der en gjenbruker flyteringer av plast. Selskapet er også i gang med å utvikle større flytende «energi-øyer» der oppdrettsanlegg av stål gjenbrukes. Slike anlegg har typisk et areal på flere tusen kvadratmeter som enkelt kan dekkes med solcellepaneler og mindre industri-vindturbiner.
Kraftverk
Både i Norge og internasjonalt finnes det oppdrettsanlegg av stål som enkelt kan bygges om til energi-øyer. Disse kan innen kort tid installeres i områder med akutt energibehov.
– Teknologien er klar nå, og kraftverkene kan være i drift der hvor behovet er størst i løpet av kort tid. Dette kan bidra til å dekke deler av energibehovet i energikrisen vi befinner oss i, sier Hildre.
Inseanergy er i dialog med oppdrettsselskapet Hofseth om å ta over fem oppdrettsanlegg av stål som i dag ligger i Storfjorden. Stålmerdene har nylig blitt erstattet av andre typer merder, men har en restlevetid på flere tiår. Ombygd til en energi-øy med sol- og eventuelt vindkraft, har anleggene en effekt på over to MWp og kan bidra til å dekke energibehovet til flere aktører langs kysten som i dag har fått «strøm-nei».
Samlet vil anleggene kunne produsere over ti MW. Hildre påpeker at anleggene er mobile, og at både beslag på areal og naturinngrep ikke er permanent.
– Løsningen er mobil, og kraftverket kan derfor installeres i områder hvor etterspørselen etter kraft er mest prekær. Fordi anlegget er mobilt unngår vi også permanente naturinngrep, noe som gagner miljøet, forteller Hildre.
Taktskifte
Hun legger til at en av fordelene med solkraftverk er at de leverer mest strøm på dagtid når forbruket typisk er høyest. Kombinert med vindturbiner på anlegget, vil man også kunne levere strøm i vintermånedene.
Olje- og energidepartementet oppnevnte i februar i fjor en energikommisjon som skal kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon. Dette med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft og at norske strømkunder fortsatt skal ha rikelig tilgang på fornybar energi.
Energikommisjonen slår i sin rapport fast at det er behov for et taktskifte. Vi må spare mer energi, bruke energi mer effektivt, produsere mer kraft, øke nettkapasiteten – og alt må gå mye raskere enn det gjør i dag.
I lys av rapporten mener Hildre at det er et stort mulighetsrom for flytende sol- og vindkraft. Hun viser blant annet til at prosjekter innen landbasert og offshore vind i dag preget av lange og tidkrevende konsesjonsprosesser.
– Det å bygge ut verdikjeder for vedlikehold og drift er også en tidkrevende prosess. I tillegg beslaglegger det store arealer, og er av den grunn kontroversielt i mange områder. Energi-øyer derimot er svært tidseffektivt å installere, de er flyttbare og de kan levere energi i en ellers krevende tid, avslutter Hildre.
