Vetle og Fredrik fikk fri et år til å reise Norge rundt: – Det å være på sjøen uten stress er magisk

De to fetterne fra Flatanger har gått på ski fra Snåsa til Rjukan og padlet i kano til Porsgrunn. Nå seiler de langs kysten.

Til vanlig jobber dykkerutdannede Vetle Dahle (29) som matros hos servicebåtselskapet AQS. Fetteren Fredrik Dahle Klocke (27) er driftsleder hos oppdrettsselskapet Bjørøya i Flatanger på Trøndelagskysten. Etter ti år i jobb fant de to friluftsentusiastene ut at de skulle ta seg et år fri for å gjøre noe helt annet. De bestemte seg for å reise Norge rundt. 

De startet med å gå på ski fra Snåsa 4. februar. Ferden gikk til Rjukan. Derfra padlet de i kano til Porsgrunn. Siden 28. april har de to karene seilt i hver sin trimaran seilkajakk rundt sørlandskysten og langs Vestlandet. Seilturen går videre nordover til Kirkenes, der de snur sørover, og fortsetter tilbake til Snåsa til fots.

– Vi kaller denne turen for «Norge rundt på ett år». Vi skal opp til Kirkenes og så skal vi gå hjem igjen, forteller Vetle til iLaks.

– Målet med turen er avbrekk, og å komme seg unna hverdagen. Bryte opp i A4-livet. Når man er ung, fri og singel, uten unger, hadde vi muligheten til ta turen, legger han til.

Tre meter høye bølger
Hittil har de ikke møtt på de største utfordringene. Riktignok startet seilturen litt tøft.

– Masten på seilbåten til Fredrik knakk etter tre dager. Da var det en halvtime der vi var litt «nede». Men så var det bare å begynne å fikse, og det ble god stemning igjen, sier Vetle.

Det var også spennende å seile fra Lindesnes til Stavanger. Der opplevde de kastevinder på nærmere 20 sekundmeter.

– Rundt Lista, både nord og sør, er det bratte fjellvegger mot sjøen. Så det var lange områder der vi ikke kunne ha tatt oss opp dersom noe hadde skjedd. Det var fort opp mot to meter høye bølger. De største var sikkert nærmere tre meter. Da måtte en holde tungen rett i munnen, beretter Fredrik.

Selv om det var heftig opplevelse har de ikke vært bekymret. 

– Det verste var jo å være i nærheten av land. Så vi var sånn halvveis langt ute. Men vi har jo med oss radio, nødpeilesender, nødrakett og tørrdrakter, forklarer han.

Plutselig hyggelige folk
Turen fra Lindesnes til Stavanger tok i underkant av fire dager for de sjøvante karene. Strategien var å starte turen klokken fire om morgenen for så å tilpasse seg solgangsbrisen.

– Vi avbrøt to-tre ganger der og kom oss inn i en liten trygg havn, mens vi holdt på utover dagen, da vinden tok seg opp, fortsetter Fredrik.

Hittil har det gått radig unna. Men karene har det ikke det travelt. De vil heller bruke tiden og nyte hvert sekund.

– Det å være på sjøen uten stress er magisk. Og det føler jeg at vi er ganske god på, sier han. 

De har derfor en kort planleggingshorisont. 

– Vi planlegger ikke mer enn de neste to timene, egentlig. Man vet aldri med vær og vind. Rutevalg er vanskelig å bestemme seg for, for morgendagen for eksempel. Så det tar vi som det kommer, ler han og legger til:

– Plutselig møter vi noen hyggelige folk og blir en dag ekstra på en plass.

Navnekonkurranse på Tik Tok
Selv om de har spinket og spart for å kunne finansiere avbrekket skal de bo og leve enkelt. De to søskenbarna har lagt opp til et nøkternt liv underveis.

– Vi bor 95 prosent av tiden i telt. Og så har jo vi vært på noen DNT-hytter og leid oss noen småhytter. Det er godt med en hytte innimellom og få seg en dusj. Det kan gå noen uker imellom. Men den eneste regelen er at vi ikke skal bo på hotell, forklarer Vetle.

Når de kommer til Flatanger, vil de likevel løsne på snippen. Da blir det fest. Arbeidsgiverne deres har nemlig sponset hver sin trimaran. Disse har ikke noe navn ennå. Men det skal de selvfølgelig få. Navnene blir ikke kjent før de kommer til Flatanger.

– Vi har en navnekonkurranse på gang, som Bjørøya kjører på Tik Tok, der folk kan komme med forslag og vinne premie, forteller Fredrik.

Kaffistopp nær deg?
Når iLaks snakker med de to friskusene, er de på vei inn til Kleppestø på Askøy ved Bergen for å skaffe seg vann og hundemat. Fredrik har nemlig med seg hundene sine på et og fem år.

– De to er mor og datter. Den minste heter Folla, etter havet der vi jobber og bor. Hun er styrmann og maskinist, og får oppleve tidenes eventyr. Tundra er kokk og fisker, humrer han.

Selv om de er på vei inn til Kleppestø, skal de ikke innom Bergen. Det blir for mye styr. De seiler heller innaskjærs nordover via Alværstraumen. Men de sier ikke nei takk til en pit stop på en flåte. Etter tre uker på sjøen har kaffilengten allerede blitt sterk. Det kan bli avgjørende for hvor de stopper underveis.

– Vi er litt lei pulverkaffe nå, og vi tar gjerne noe ordentlig god kaffe. Vi sier ikke nei takk til å komme på besøk på en oppdrettsflåte for en kopp kaffi, innrømmer Vetle.