Veterinærinstituttet svarer på kritikken fra fiskeforvalter: -Det er viktig med en ryddig diskusjon ut fra rett grunnlag

– I alle kartlegginger og i forskning er det viktig å bruke tall og resultater riktig. 

Det sier prosjektleder Bjørn Florø-Larsen i Veterinærinstituttet til iLaks med adresse til blant andre fiskeforvalter Anton Rikstad hos Fylkesmannen i Trøndelag.

Rikstad uttalte seg i forrige uke kritisk om en rapport Florø-Larsen har utarbeidet i samarbeid med Ketil Skår og Vegard Sollien. Trioen har analysert skjellprøver fra laks fra de seks elvene Gaula, Nidelva, Orkla, Skauga, Stjørdalselva og Verdalselva. Ved analysen av skjellprøvene ble ti prøver klassifisert som oppdrettsfisk av totalt 2.119 undersøkte prøver (0,5 prosent).

Rikstad sa til lokalavisen Trønder-Avisa at rapporten er misvisende, og mente det er viktigere å se på hvor mange oppdrettslaks som er i elva under gyteperioden på høsten, enn under sportsfiskesesongen.

– Rikstad sitt fokus er rømt oppdrettslaks på gytegrunnene, genetisk innblanding med mer. Det er et meget viktig tema. Vårt prosjekt har et litt annet fokus. Vi følger med på om det plutselig kommer rømt oppdrettslaks opp i en del av elvene i Trondheimsfjorden, og prosjektet sikrer at det blir tatt prøver av fisken så den eventuelt kan spores eller vurderes opp mot kjente rømmingskilder, sier Bjørn Florø-Larsen til iLaks.

– Vi mener vi er svært tydelige
Florø-Larsen mener derfor at det er viktig hvordan rapporten framstilles, og i hvilken sammenheng tallene brukes.

– Det er viktig med en ryddig diskusjon ut fra rett grunnlag.

Rikstad viste til at på grunn av to store rømminger i 2017 ble oppdretterne pålagt å overvåke innslaget av oppdrettslaks i flere av elvene langs Trøndelagskysten på høsten. Disse tallene viser et helt annet bilde enn rapporten fra skjellprøvene, ifølge Rikstad. Han mener rapporten ikke stemmer med virkeligheten for verken Trøndelag eller Norge.

– Vi mener vi er svært tydelige når vi i konklusjonen skriver at «resultatene i dette prosjektet gjelder for sportsfiskesesongen, og skal ikke forveksles med den nasjonale overvåkningen av andel oppdrettslaks i elvene, som baseres på hele sesongen fram mot gyting, sier Florø-Larsen, og legger til at det går klart fram av rapporten hvilke elver som inngår i prosjektet.

– Tallene for de ulike metodene som inngår i grunnlaget for overvåkingsprogrammet i 2017 samsvarer for fire av de elvene som inngår i vår rapport. Det er allikevel ikke poenget – våre og andres tall må brukes på rett måte i rett sammenheng. Dersom en vil angi innslaget av rømt oppdrettslaks detaljert i tid og rom må en ta utgangspunkt i den nasjonale overvåkingsrapporten, ikke vår rapport, sier Florø-Larsen.

Vil ha mer skjellinsamling
Ifølge Florø-Larsen sørger prosjektet deres for at det finnes fortløpende dokumentasjon på hvor mye rømt oppdrettslaks en har tatt i fiskesesongen. Dermed vet alle hva den reelle situasjonen er til enhver tid, og man ser på hvor gode fiskerne har vært til å gjenkjenne rømt oppdrettslaks.

– Vi mener det er viktige resultater, og det inngår som en av flere deler i det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks i regi av Havforskningsinstituttet, sier han og fortsetter:

– Det er synd at selve skjellinnsamlingen i sportsfiskesesongen kommer i negativt lys. Skjell fra laks er en svært viktig informasjonsbærer og byr på utrolige muligheter. Vi kan se livshistorie, undersøke hvor fisken kommer fra, DNA analyser med all den informasjon som ligger der om genetisk innblanding over tid og mye mer. Denne innsamlingen fra all avlivet fisk gjør at forvaltning og forskning har tilgang på store materialer, og dermed et fantastisk utgangspunkt for mer og bedre informasjon. Vi tror derfor at dette bør gjøres i større grad enn nå, og når næringen kommer i gang med sporing tror vi det vil bli mer utbredt, avslutter Florø-Larsen.