Høy aktivitet på filetlinjene ved norske laksepakkerier.
Denne vinteren har vært preget av det eksportørene beskriver som «enorme mengder prodfisk». Med «prodfisk» menes produksjonsfisk, fisk med sår, skader og deformiteter, som ikke er lov å eksportere uten feilretting.
Feilretting betyr stort sett filetering eller annen form for foredling, for å fjerne sår og skader.
Billig
«Prodfisk» er helt avgjørende råvare for norsk foredlingsindustri. Denne fisken omsettes med betydelig rabatt sammenlignet med laks av «superior» kvalitet. Kritikerne anfører at dette er konkurransevridende i disfavør for utenlandske foredlingsbedrifter.
Les også: Ny årsbeste: – Lite «sup», så prisen får bli det den blir
Og når det er høye volumer av fisk, skadet av vintersår, lakselus og perlesnormaneter, blir det rikelig av arbeid for foredlere og eksportører som er engasjert i dette markedet.
Les også: Seawest har hatt en omsetningsvekst på over 2.000 prosent på fem år. Men de vil si minst mulig
Mer filet
Det betyr også en økt andel foredlet fisk til eksport.
Hittil i år er det eksportert 19.442 tonn ferske laksefileter. Det er en oppgang på 20,6 prosent fra samme periode ifjor. Største kjøpere av filet er USA, med 4.491 tonn, Polen med 3.180 tonn og Japan, med 1.918 tonn, viser statistikk fra Norges sjømatråd.
Gjennomsnittlig eksportpris for ferske fileter har så langt i år vært 154,38 kroner kiloet, opp fra 141,79 kroner på saamme tid i 2023.
Ser en på total eksport av laks, omregnet til rund vekt, er volumet imidlertid fallende. Så langt i år er det eksportert 157.635 tonn. Det er en nedgang på 10,9 prosent, fra 164.664 tonn, i de første syv ukene av året.
Et av få land som har sett økt import av norsk laks i år er Danmark. Mye av eksporten til Danmark går gjennom slaktebåten «Norwegian Gannet», som har fått dispensasjon fra Mattilsynet i ti år for å kunne eksportere «prodfisk». Kun Polen, med sine 14.281 tonn, har importert mer hel laks enn Danmark (12.057 tonn) så langt i år.