Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe mener oppdretterne betaler mindre skatt enn det som er naturlig.
For to år siden siden kjempet økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe en iherdig kamp for å innføre grunnrenteskatt på 62 prosent for norsk laks. 40 prosent særskatt i tillegg til ordinær beskatning på 22 prosent.
Riksavisene var fulle av leserinnlegg fra skribenter, med varierende kunnskaper om lakseoppdrett, som støttet seg til marginfesten de foregående fire-fem år som beregningsgrunnlag for beskatningen.
I mindretall
Men det var en håpløs kamp, særlig siden det på Stortinget ikke var i nærheten av politisk flertall for skatten. Det hele ble en ganske teoretisk øvelse, primært støttet av Miljøpartiet De Grønne og de mørkerøde stortingspolitikerne.
Nå, i forbindelse med diskusjonen om formueskatt som har blitt dradd i gang av SalMar-gründer Gustav Witzøe den siste uken, kommer Ulltveit-Moe på banen med et forsøk på omkamp.
– I mine øyne er dette en gruppe bedrifter som betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. At det er akkurat de som klager på formuesskatten, synes jeg er veldig spesielt, sier økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe til NRK.
– Det fletter seg inn i et bilde hvor de ikke vil betale grunnrenteskatt og ikke betale formuesskatt. I Norge har vi en form for samfunnskontrakt, som går ut på at vi skal alle betale skatt. Havbruksnæringen er veldig spesiell fordi de får lov til å bruke fellesskapets ressurser, nærmest uten noe å ha betalt noe vederlag til staten. Derfor er de litt i en særklasse, tenker jeg.
Unike
Grunnrente er et begrep fra økonomisk teori. Verdien av visse innsatsfaktorer i en produksjonsprosess kommer fra ressurser som ikke er knyttet til verdiskapningen i denne prosessen. I dette tilfellet var grunnrenten de perfekt tempererte norske fjorder, unike i sin verdi for oppdrett av laks.
Hvor unike fjordene faktisk er, kan diskuteres. 40 prosent av verdens oppdrettslaks produsere i andre lands fjorder. Det foreligger i tillegg planer om å bygge landbaserte oppdrettsanlegg med en produksjonskapasitet på 2,4 millioner tonn – nær dobbelt så mye som Norges samlede lakseprpduksjon.
Gustav Witzøe har ikke kommentert Ulltveit-Moes utspill.
Tilleggsskatt
Det har imidlertid administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark. Han understreker at formueskattdebatten er en helt annen enn grunnrenteskattdebatten.
– Mens diskusjonen om grunnrenteskatt var en særlig diskusjon som gjaldt havbruksnæringen. Den ble landet i denne stortingsperioden med et bredt parlamentarisk forlik som gjør at havbruksnæringen har en tilleggsskatt av ganske stort omfang, med en produksjonsavgift og auksjonssalg av veksttillatelser, sier Ystmark.
Dette kommer i tillegg til øvrige skatter og avgifter, og næringen betaler milliarder til kommuner, fylke og stat, ifølge Ystmark.
