– Tror du Mercedes ville solgt bulkede og skranglete biler til redusert pris til kundene sine?

Nyheter
0

Isfjord Norway har sett seg lei på markedsadferd som undergraver norsk laks som merkevare.

Markedet er blitt oversvømt av produksjonsfisk i vinter. En som har mye å henge fingrene i er Isfjord Norway. Selskapet har spesialisert seg på å ta imot produksjonsfisk og foredle den. Daglig leder Lars Krogh forteller om hektiske dager.

– Vi har bygd en fabrikk som skal ta imot nesten alle varianter av produksjonslaks, og har kjørt to linjer og to skift i snart to år. Nå jobber vi intenst for å øke kapasiteten med linje nummer tre. Det er strengt tatt 50 prosent mer enn hva vi designet det for, forteller han, og legger til:

– Vi skal lage gull av gråstein, vi.

Må rydde opp selv
Krogh er glad for at det rettes søkelys på denne delen av næringen. Han liker ikke det han ser, og frykter at merkevaren norsk laks kan bli undergravd.

– Vi får jo godt betalt for en fisk fordi den står seg godt som en merkevare rundt omkring. Men dersom vi driver med småskandaler og uheldige historier, så er det ikke bra, påpeker han til iLaks.

Han trekker paralleller til andre kjente merkevarer, og er klar på hva som må til.

– Tror du Mercedes ville solgt bulkede og skranglete biler til redusert pris til kundene sine? Dersom vi skal ha en norsk merkevare, må vi rydde opp i dette selv, sier Krogh.

Les også: Solgte frossenlaks som ikke egnet seg for konsum

Fabrikken til Isfjord Norway. FOTO: Huurre Norway

Juksepaver
Etter Lars Krogh sin vurdering er regelverket klart og tydelig. Men han er mer tvilende til at ansvaret for kontroll skal legges for mye over på aktørene selv.

– Vi ønsker at Mattilsynet følger opp mer, heller enn at det skal være opp til egenkontroll. Jeg tror vel også at litt av grunnen til at det er et tema nå, er at det er noen juksepaver som er tatt, bemerker han.

Isfjord Norway-lederen tror at det er for lett å jukse. Han retter oppmerksomheten mot mindre aktører med få ansatte og høye marginer.

– Det er klart at det er så store beløp det er snakk om. Se på små selskaper med to-tre ansatte og der daglig leder og styreleder er samme person. Den direkte pengekostnaden av en bot er ikke så stor, sier han.

Les også: Roper varsku: – Det lønner seg å jukse

Krogh avslutter med en brannfakkel:

– Jeg tror at enkelte store og halvstore selskaper har brukt mindre selskaper som stråselskaper, og later som om de ikke vet.

Illustrasjonsbilde: Filetering. (Foto: Steve Hernes)