Roper varsku: – Det lønner seg å jukse

Nyheter
0

Fram Seafood-eksportør Ole Kristian Kjellbakk frykter de langsiktige effektene av juksing med produksjonsfisk.

I vinter har det vært uvanlig mye produksjonsfisk, såkalt «prodfisk», i markedet. Dette er fisk med sår eller skader, som er ulovlig å eksportere uten feilretting. De senere årene har andelen skadet fisk på vinteren økt, men i år er nivået ekstraordinært høyt. I tillegg omgår flere aktører kravet om feilretting av fisk i Norge før den eksporteres.

Les også: Uvær holder lakseprisen oppe, men smugling av «prodfisk» er et økende problem

Daglig leder Ole Kristian Kjellbakk hos Bodø-eksportøren Fram Seafood er godt kjent med problemstillingen. Han legger ikke skjul på at han er misfornøyd.

– Vi møter en del navn hos våre kunder. Og ja, jeg er irritert. Enten må vi gjennomføre strengere kontroller eller så må vi se på regelverket, mener Kjellbakk.

Enkelt å bryte reglene
Fram Seafood-sjefen tror at forklaringen på det som skjer er kombinasjonen av stor andel skadet fisk og for dårlig kapasitet til å håndtere feilrettingene i Norge.

– Jeg tror at dette har presset seg fram fordi vi har underkapasitet på å utføre feilrettingene i Norge. Når du kommer i en situasjon der du er presset, og noen får dispensasjon og får lov, da blir det enklere å både bryte og se igjennom fingrene på regelverket, tror han.

Kjellbakk mener at det er lett å forklare hvorfor regelbrudd begås. Det lønner seg.

– Det er en bøying og tøying av regelverket her. Sånn som det er nå vil jeg påstå at det lønner seg å jukse. Det vi gjør med å lage skinnfrie porsjoner er ikke lønnsomt, sammenlignet med å kløyve fileten og sende den rett ut, mener han.

Perlesnormaneten er en av grunnene til mye «prodfisk» i markedet. Foto: Jonatan Fredricson Marquez

Utdatert lovverk?
Kjellbakk er på besøk på filetfabrikken 1814 Salmon på Eidsvoll, og har nettopp deltatt på sortering av fisk med sår. Han mener at regelverket ikke kan misforstås.

– Per nå er regelverket tydelig om at det ikke er lov å sende ut prodfisk, bortsett fra «Norwegian Gannet», som har fått dispensasjon, påpeker han.

Enkelte mener at reglene utgått på dato. Det er ikke Kjellbakk enig i.

– Jeg føler at det er mange som bruker det som en unnskyldning. Men lovverket står nå der. For vår del, som har satt opp en ny filetfabrikk, så er vi 100 prosent tydelig på det.

Fisk med sår etter manetangrep. Foto: Mattilsynet

Luksuspris på dårlig produkt
Forbudet mot å eksportere ikke-feilrettet produksjonsfisk skulle blant annet bidra til å sikre kvaliteten på og omdømmet for norsk laks i utlandet.

– En av grunnene til at reglene ble innført i sin tid, med de ulike graderingene, var jo for å beskytte merkevaren «norsk superior laks», påpeker han.

Nå er Kjellbakk bekymret for utviklingen.

– Jeg tror ikke noen er uenige i at den kvaliteten som vi stiller med av norsk laks nå, aldri har vært dårligere. Min bekymring er at vi har hatt et luksusprodukt til mediumpris. Men nå kjører vi luksuspris på et til dels dårlig produkt, sier han og legger til:

– Sånn som vi holder på nå, leker vi med merkevaren norsk laks.

lllustrasjonsfoto: Slik ønsker man å presentere norske laksfileter.