Negative effekter av lus på villaksen kan være betydelig underestimert, viser ny studie ledet av NORCE LFI. Villaksen er allerede rødlistet, og effekter av lakselusa anses å være en av de største menneskeskapte påvirkningene.
I studien har NORCE-forskerne benyttet seg av en unik tidsserie, nærmere bestemt 19 år med data. Forsker og villaks-ekspert Knut Wiik Vollset har ledet arbeidet med den vitenskapelige artikkelen, publisert i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B.
– Det er helt klart uheldig at tidligere studier ser ut til å ha underestimert effektene lus har på villaks. Samtidig er det en stor debatt om hvor mye lakselus reduserer bestandene, sammenlignet med andre effekter som for eksempel endret sjøoverlevelse. Nå viser vi at tidligere anslag av effektene lakselus har på villaksbestander, har vært for lave, sier Wiik Vollset i en pressemelding.
Lakselus påvirker utvandrende laksesmolt og reduserer hvor mange voksne laks som kommer tilbake til elvene for å gyte. Denne påvirkningen er størst på Vestlandet der antall oppdrettsanlegg er høyest.
Nøyaktig hvor mye en bestand blir redusert på grunn av denne påvirkningen har vært vanskelig å dokumentere, ettersom laks også påvirkes og er truet av mange andre faktorer.
Lakselusa kan bli resistent – og fisken påvirket av lusemedisinen
Nå viser det seg at selv randomiserte kontrollerte forsøk (RCT), ansett som en gullstandard og en mye brukt metode for å vurdere graden av påvirkning fra lakselus, ikke fanger opp hele bildet hva gjelder lusepåvirkning.
– Dette er en anerkjent metode der man sammenligner overlevelse mellom grupper av fisk som er behandlet med medisin mot lus, med grupper som ikke har fått slik behandling, forteller Wiik Vollset.
– Selv om slike studier forteller oss om effekten av lusebehandlinger, kan de ikke levere alle typer innsikter om variasjoner i overlevelse over flere år, eller beregne i hvilken grad slike variasjoner handler om behandlingseffekt, legger Vollset til.
Sannsynligvis har det vært en underestimering fordi lakselus over tid har blitt resistente mot behandlingen. I tillegg kan laksen bli delvis negativt fysiologisk påvirket av medisinen, påpeker Vollset og kollegene.
Lange tidsserier fra Vosso og nærliggende lakseelver
Studien bruker overvåkningsdata fra lusetellinger i utvandringsruten og merkestudier fra Vossovassdraget. Her ser man at effekten av å behandle laksesmolt i forkant med medisinhar blitt redusert over tid.
Det er samtidig en klar negativ sammenheng mellom hvor mange laks som kommer tilbake, og hvor mye lus det er i utvandringsruten. Dette mønsteret kan også sees i antall villaks som telles i nærliggende elver til Vosso.
– Vi viser også at det er stort frafall av laksesmolt i de indre fjordområdene: Det er med stor sannsynlighet knyttet til at fisken i denne fasen av livet er sårbar for å bli spist av andre større fisk, eller andre predatorer i den første delen av utvandringsruten.
Studien vår kan ha påvirkning på hvor stor vekt man skal legge på behandlingsstudier, legger Vollset til.
– I tillegg kan vårt arbeid få konsekvenser for hvordan man skal vurdere effekter av lakselus på bestander av villaks, sammenlignet med andre påvirkninger, sier Vollset.