TdP14: Kalk och vatten

Nyheter
462

– Tack, ni svenska vakttårn. Med plutonium tvingar vi dansken på knä. Här: Danmark, utskitet av kalk och vatten. Och där: Sverige, hugget i granit. Danskjävlar. Danskjävlar!

Den svenske overlege Stig Helmer har lite til overs for Danmark og alt dets vesen i Lars von Triers fabelaktige Riget. Det er på tide å gjøre seg opp sin egen mening.

En merker fort at en ikke lengre er i Norge. Allerede ved fergekaien måker en bryggesjauer finkornet hvit sand med spade bort fra veien. Men det er utmerkede forhold for en sykkeltur: 16 grader. Lettskyet. Tre sekundmeter vind fra nordøst. Tailwind.

Jeg tar tidlig av fra godstrafikken og E39. Etter noen få hundre meter, legges kursen i retning riksvei 55 og vestsiden av Nord-Jylland.

«Knallert forbudt» står det på skiltet. Sykkelstien er forbeholdt syklende. Et sivilisert trekk.

Langs veien beiter hester i engene. Jeg passerer noe som ser ut som en hjortefarm.

Fra åkrene langs veien kjenner jeg duften av jordbær. Jeg passerer bølgende hveteåkre. Damer på sykkel med ballongdekk. Klippet rett ut av en Brelett-reklame. Overalt flerrer hvite vindmøller opp horisonten.

Mot øst ligger Hjørring hvor jeg herjet i Dana Cup som måltyv på småguttelaget til IL Øygard den brennhete sommeren 1986. Snart når jeg partystedet Løkken hvor jeg minnes kompisturer med bading og six-packs med Faxe.

Friske jordbær 25 kr. Nye danske kartofler 20 kr står det på to skilt ved veikanten.

Men idyllen blir avbrutt. Plutselig kommer en tjukkas uten hjelm kjørende mot meg i sykkelfeltet. Med knallert. Og sneip i munnviken. Åpenbart vinningskriminell.

600 hestekrefter brøler idet en Mercedes SLS AMG akselerer lynraskt forbi fire biler.

Jeg går sørover, bort fra kysten. Det blir merkbart varmere innover i landet.

Stig Helmer i Riget hadde sine grunner til å mislike Danmark. Men det har ikke syklistene.
Her er det dejlig. På Nord-Jylland er det sykkelveier overalt.

Ved Aabybro finner jeg riksvei 11 som krysser vestover. Men motorveien er stengt for syklister, og jeg tvinges til å ta en omvei. Nå er det duket for orientering langs avsidesliggende bygdeveier. Med en tiltakende motvind fra vest. Etter noen kilometer kommer jeg igjen på sporet av riksvei 11.

Tre timer på veien tapper kroppen for energi. Snittfarten faller merkbart. Jeg bunkrer på en OK-butikk. Fokus: Kalorier.

Jeg følger riksvei 11, men ser snart at sykkelveien forsvinner. Det betyr høyt tempo langs en tungt trafikkert motorvei. Jeg kjører hardt på veien som skjærer gjennom noe så eksotisk som en dyp granskog. Brenner mye energi. Etter en mil tar jeg av fra riksvei 11, og velger en omvei. En omvei med sykkelsti og mindre trafikk. Dette er gamleveien til Thisted. Lettkupert og med en økende motvind.

Endelig når jeg Thisted og de hvite kornsiloene ved Limfjorden. Etter vel seks og en halv time er dagens økt unnagjort.