Problemstillinger knyttet til lakselus og effekter på sjøørret er undersøkt både i nasjonal og internasjonal forskning, men kunnskapen er ikke sammenstilt på en enhetlig måte. Dette er hovedfokuset i kunnskapsoppsummeringen som er utarbeidet av ledende forskningsinstitutter på dette området både nasjonalt og internasjonalt og som har munnet ut i både en norsk og en engelskspråklig rapport, melder Havforskningsinstituttet onsdag.
Resultatmålet for denne kunnskapsoppsummeringen har vært:
* Å kartlegge miljøer nasjonalt og internasjonalt som jobber med disse problemstillingene.
* Å gjennomgå og oppsummere kunnskapsstatus nasjonalt og internasjonalt, både med vekt på publiserte rapporter og internasjonale publikasjoner.
* Å evaluere metodikk og analyser for tilstandsovervåking.
* Å benytte sjøørret som proxy (stedfortreder) for indikator av lus på villaks.
* Å foreta risikobetraktninger.
* Å oppsummere kunnskapsbehov på kort og lang sikt, samt oppsummere hva som trengs av ny forskning for å dekke kunnskapsbehovet.
En kunnskapsoppsummering på lakselus og effekter på sjøørret vil gi oppdrettsnæringen, forvaltningen og forskningsinstitusjoner en samlet og oppdatert oversikt over hva som foreligger av dokumentert kunnskap, og implisitt også hva som mangler av kunnskap.
– Rapporten er en samling og gjennomgang av eksisterende vitenskapelig materiale som dekker forholdet mellom lakselus og sjøørret. Rapporten i seg selv avdekker derfor ikke noe nytt, men kan likevel bli viktig for å velge riktig fokus på fremtidig forskning på området, sier FHLs luskoordinator Ketil Rykhus i en kommentar.
– Rapporten fastslår at lakselus ikke medfører økt fare for at ørret skal utryddes som art, men at lus kan endre livshistoriestrategien hos sjøørreten. Rapporten konkluderer med at lakselus på sjøørret kan virke negativt inn på det overskuddet av sjøørret som kan høstes ved kommersielt fiske og for rekreasjon. Reduksjonen av dette overskuddet kan imidlertid i de fleste tilfeller ikke kvantifiseres på grunn av manglende data. For å kunne konkludere på de negative effektene må det i tillegg tas hensyn til den betydelige variasjonen i gytebestandene som skyldes andre påvirkningsfaktorer enn lakselus, påpeker han.
– Rapporten endrer ikke havbruksnæringens fokus på kontroll med lakselus i havbruk og målet om vedvarende lave lusenivåer, legger Rykhus til.
Prosjektet er ledet av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og med Havforskningsinstituttet, UNI Research Miljø, Rådgivende biologer, University of St. Andrews (Skottland) og Inland Fisheries Ireland som samarbeidspartnere. Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).
