iLaks skriver i dag om vaksine-team fra Skottland som er usikker på om de kan komme til Norge for å gjennomføre planlagt vaksinering av oppdrettsfisk.
Det hersker mye usikkerhet om hvilke regler som nå gjelder, og om mulighet til å søke unntak.
Forskrift om karantene m.v. ved ankomst til Norge ble vedtatt at Helse- og omsorgsdepartementet den 13. mars, og endret i går 17. mars.
Hovedregelen i § 1 er at person som ankommer Norge skal i karantene i 14 dager.
Forskriften har imidlertid viktige unntak i § 2, 2. ledd. Her heter det:
«Personer som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner og ivareta befolkningens grunnleggende behov, herunder personer som gjennomfører vare- og passasjertransport, er unntatt fra § 1 når de er i arbeid eller reiser til og fra arbeid. Bruk av unntaket skal avklares med virksomhetsledelsen.»
At forsyningssikkerhet og matproduksjon, herunder akvakultur, regnes som en kritisk samfunnsfunksjon har myndighetene allerede slått fast.
Det viktigste vurderingskriteriet er dermed om vaksinatører, fiskehelsepersonell eller andre service-funksjoner er strengt nødvendig for å opprettholde forsvarlig drift av akvakulturvirksomheten. Dersom funksjonen kan ivaretas av noen i Norge vil ikke vilkåret om streng nødvendighet være oppfylt. Funksjoner som kan utsettes eller ikke er tidskritisk for å opprettholde forsvarlig drift vil heller ikke være strengt nødvendig.
Men vaksiner for fisken er viktig for å opprettholde forsvarlig fiskehelse. Dette er heller ikke noe som kan utsettes. Fiskens produksjonssyklus og utsett i sjø vil definere når tidsvinduet for å kunne gjennomføre vaksinering er til stede.
Det er ennå usikkert hvor strengt myndighetene har ment å praktisere unntakene. Vi mener imidlertid at dersom relevant personell ikke er mulig å få fatt i Norge, og det er tale om operasjoner som er nødvendig for å sikre forsvarlig drift av akvakulturvirksomheten uten mulighet for utsettelse, så vil grunnlag for unntak være til stede.
Det er også viktig å merke seg at det er virksomhetslederen, m.a.o. daglig leder i akvakulturvirksomheten, som er tillagt myndigheten til å avgjøre om det er grunnlag for unntak eller ikke. Hvordan dette løses i praksis i forbindelse med innreise til Norge vet vi ikke. Men ved en grensepassering må jo vedkommende ha dokumentasjon fra virksomhetslederen på at innreisen og karantenefriheten skjer i forbindelse med strengt nødvendig samfunnskritisk virksomhet. Kopi av slik beslutning bør jo også sendes myndighetene. Her må jo helsemyndighetene etter hvert avklare hvilke rutiner som skal gjelde.
