Parasitten koster norske lakseoppdrett fem milliarder kroner hvert år. Kan støy være løsningen? Høyttalere som sender ut støy svekker lusens appetitt. Den faller lettere av, og formerer seg dramatisk dårligere, ifølge forsøk i Hardangerfjorden.
Denne artikkelen ble først publisert på forskning.no.
Laksenæringen er vår mest lønnsomme eksportnæring etter olje og gass. Men bransjens kamp mot lakselus er endeløs, og koster bransjen milliarder hvert år.
Kjemisk avlusing, mekanisk avlusing, avlusing med vann og laser brukes i kampen. Det meste har bivirkninger for laks og miljø, mens lusa tåler nesten alt. Rensefisk som spiser lus er skånsom for miljøet og laksen, men gir mye svinn.
Nå viser studier at noe så enkelt som støy kan bli det neste, mer skånsomme våpenet.
– Et akustisk lydbilde med en viss frekvens ser ut til å redusere lakselusas evne til å ta til seg næring. En stor andel faller av etter tre til fire uker.
Det fortalte Albert Imsland på årets Lusekonferanse denne uken. Imsland er FOU-sjef for akvakultur og sjømat ved Akvaplan-niva og kontorleder på Akvaplan-nivas Islands-kontor.
Fryktelig lyd
Mennesker kan ikke oppfatte den lavfrekvente lyden som blir sendt ut. Heller ikke laksen ser ut til å bli affisert av støyen.
– Vi vet at lyd har effekt på andre dyr. Lusa opplever lyden som veldig ubehagelig, forteller Imsland til forskning.no etterpå.
Det var en tilfeldighet som gjorde at firmaet som har tatt patent på oppfinnelsen, fikk ideen for 20 år siden.
– En tilfeldighet på linje med at man fant ut at rognkjeks og leppefisk spiste lakselus, forteller Imsland.
Siden har de forsket systematisk på dette ved prøving og feiling i små skala med sammensatt, akustisk støy.
– Akvaplan-niva, i samarbeid med Universitetet i Bergen, har så gått i gang med å teste ut effekten vitenskapelig, forteller Imsland.
De har forsket på effekten av støy på lakselus i norske oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden.
– Vi vet at lyd har effekt på andre dyr. Lusa opplever lyden som veldig ubehagelig, sier Albert Imsland.
Imsland har en professor II-stilling ved Universitetet i Bergen. Islendingen tok også utdanningen sin ved UiB.
Les også: Slik mener professoren at man kan forbedre lusespising hos rognkjeks med 30 til 50 prosent
Dramatisk nedgang i larver
En av årsakene til at lakselus er et evig problem, er at kjønnsmodne hunnlus som ernærer seg på laks, kan legge 13.000 egg med larver.
– Lus som var utsatt for støy, produserte langt færre frittsvømmende larver, altså avkom, enn lus i andre anlegg uten støy, forteller Imsland.
Det viste en pilotstudie i flere forskjellige merder i Hardangerfjorden i 2018.
– Det var en dramatisk nedgang, sier han.
Fiskeoppdrett som hadde montert støyanlegget unngikk også luseproblemer lengre enn andre oppdrett.
De fikk hele syv uker lengre produksjonstid før påkrevd avlusing ble nødvendig, enn andre anlegg i samme område.
– Dette er en betydelig lengre uforstyrret produksjonstid på laksen, sier han.
Grensen er 0,5 voksne hunnlus per laks. Er det fem slike lus eller mer per ti laks som hentes tilfeldig opp, må anlegget avluses.
Kravet er enda strengere visse uker om våren. Da er grensen 0,2 lus per laks.
– Mye faller gjennom det prøves ut i stor skala
Forsker Lars Qviller ved Veterinærinstituttet har jobbet mye med lakselus. Han fikk ikke sett foredraget og har derfor begrenset innsikt i hvordan akkurat dette forsøket ble utført. Han uttaler seg derfor generelt om dette:
– Som en generell betraktning kan jeg si at det gjøres mye spennende forsknings- og utviklingsarbeid når det gjelder metoder for å håndtere lakselus, men det er mye som faller gjennom når det skal prøves ut i stor skala, sier Qviller.
Vi har alt for lite kunnskap om effekten av forebyggende metoder fordi dette ikke rapporteres inn på en systematisk måte, påpeker han.
– Det er veldig vanskelig å skille effekter av behandlingen fra andre forhold, som Imsland også er inne på. Rensefisk nevnes, men også andre forhold som lokale forskjeller i smittepress, eksponering mot strømretning og rene tilfeldigheter kan påvirke resultatene av lakselustellinger, påpeker han.
Qviller mener for øvrig det vil være interessant å se en vurdering av hvordan slike støykilder kan påvirke miljøet rundt forsøkslokaliteten.
– Når Imsland beskriver effekten som betydelig er jo det lovende, og det blir spennende å se resultater fra storskala utprøving, sier Qviller.
Ingen store utfordringer for velferden
Akvaplan-Niva og UiB har også undersøkt om laksen blir stresset av den lavfrekvente støyen som lakselusen tydeligvis er sårbar for.
– Vi har tatt blodprøver av laksen hvor vi har blant annet målt kortisol. Vi fant ingen forskjell på laksen avhengig av om den var i merder med denne støyen eller andre steder, sier Imsland. Kortisol er et stresshormon.
Han mener dette tyder på at laksen ikke oppfatter støyen som ubehagelig.
Det var riktignok mange faktorer som spilte inn i området hvor de testet ut oppfinnelsen.
– Noen brukte rensefisk, andre ikke. Dette gjorde sammenligningen vanskelig. Men forskjellen var betydelig, når vi har prøvd å kontrollere for andre forskjeller.
Nå skal utprøvingen av oppfinnelsen AquLice fortsette i full skala. Om alt går bra så håper Imsland at patentet vil kunne tas i bruk kommersielt om tidligst to år.
Referanser:
Lusekonferansen 2021 digital, arrangeres av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, FHF.
P.H. Kvadsheim mf: Effekten av støyforurensning på havmiljø. Sammendrag. Forsvarets forskningsinstitutt og Havforskningsinstituttet. 1. april 2020.
