Årdal Aqua har blitt tildelt mindre produksjonsramme enn omsøkt fordi Statsforvalteren, tidligere kalt Fylkesmannen, er usikker på miljøvirkningene av selskapet anlegg. Nå har saken havnet på Miljødirektoratets bord.
Onsdag sprakk nyheten om at Grieg Seafood, som første børsnoterte oppdretter, vil prøve seg på oppdrett av matfisk på land. Satsingen skal skje sammen med Vest Havbruk og Omfar gjennom selskapet Årdal Aqua. Anlegget skal bygges i Årdal i Rogaland, og har ifølge nåværende planer en produksjonskapasitet på 5.000 tonn.
– Målet er å øke produksjonskapasiteten ytterligere, skriver Grieg Seafood i onsdagens pressemelding.
– Stor usikkerhet
Men nå kan iLaks fortelle at Årdal Aqua har møtt motbør hos Statsforvalteren i Rogaland i forbindelse med søknaden om tillatelse etter forurensingsloven. Bakgrunnen for saken er at Årdal Aqua søkte om en produksjonsramme på 15.000 tonn fisk per år, men Statsforvalteren i et vedtak i juli i fjor bare ga tillatelse innenfor 5.000 tonn.
«Stor usikkerhet knyttet til reell utslippsreduksjon av næringssalter og organisk stoff fra RAS anlegg generelt og omsøkt renseløsning ZWC spesielt, er begrunnelsen for at det ikke kan gis tillatelse til omsøkt produksjon med utslipp til den aktuelle resipienten. Det er behov for dokumentasjon på faktiske utslipp fra drift av akvakulturanlegg for laks med ny teknologi for utslippsreduksjon tilsvarende RAS-II/ZWC, før det tillates større landbasert produksjon med utslipp til sjø i indre deler av Ryfylke», skriver Statsforvalteren i sin begrunnelse for vedtaket.
Daglig leder i Årdal Aqua, Nils Viga, understreker overfor iLaks at saken med Statsforvalteren ikke vil påvirke de 5.000 tonnene, som selskapet allerede har på plass i planene.
– Denne saken jobber vi videre med. Vi er uenig med Fylkesmannen her, men vi skal være løsningsorienterte og ha god dialog med myndighetene, skriver han i en e-post.
Føler seg forskjellsbehandlet
Årdal Aqua har påklaget vedtaket, og bedt om at det blir omgjort slik at tillatelsen omfatter omsøkt produksjonsramme med omsøkt renseløsning (RAS-1 5.000 tonn RAS-2 15.000 tonn), subsidiært RAS II på hele volumet når produksjonen overstiger 5.000 tonn.
Ifølge Statsforvalteren kom det ingen nye opplysninger i den opprinnelige klagen, som rettet seg mot Statsforvalterens saksbehandling, skjønnsutøvelse og vurderinger.
«Klager (Årdal Aqua journ.anm.) mener blant annet at søknaden er gjenstand for usaklig forskjellsbehandling, det er satt urimelige vilkår om dokumentasjon på rensing fra spesifikk teknologi, det har vært uforholdsmessig lang saksbehandlingstid, klager er uenig i Fylkesmannens vurdering av miljøvirkninger, Fylkesmannens vektlegging av usikkerhet tilknyttet miljøvirkninger og Fylkesmannens vektlegging av miljøtilstanden i en annen vannforekomst enn resipienten», heter det i et dokument datert 21. desember fra Fylkesmannen i Rogaland (Fra 1. januar i år fikk fylkesmennene tittelen Statsforvalter», som iLaks har fått innsyn i.
Når det gjelder anførselen om forskjellsbehandling, viser Årdal Aqua til Statsforvalterens tillatelse etter forurensingsloven gitt til Ecofisk i mai i fjor, hvor det ble gitt tillatelse til en produksjonramme på 40.000 tonn per år.
«I motsetning til Årdal Aqua AS fikk ikke Ecofisk AS krav om å dokumentere renseeffekt av RAS II teknologi før etablering. Ecofisk fikk en ramme på 40 000 tonn, men krav om at dokumentasjon på tilstrekkelig renseeffekt og miljøtilstand i resipienten før produksjonen overstiger 20 000 tonn. Klager mener at Årdal Aqua AS burde blitt underlagt samme vilkår om full dokumentasjon før økning av produksjonen, uten å måtte søke om endring av utslippstillatelse. Klager mener at det ikke er et saklig grunnlag for å oppstille et slikt dokumentasjonskrav som vilkår for tildeling i tillatelsen til Årdal Aqua AS. Klager mener at usaklig forskjellsbehandling kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, og vedtaket må derfor anses ugyldig», skriver Statsforvalteren.
Etter et møte mellom partene i september i fjor mottok Statsforvalteren ytterligere dokumentasjon vedrørende rensing av avløp fra lokalitet Årdal. Ifølge Statsforvalteren gjelder denne dokumentasjonen også for lokalitet Tytlandsvik (Tytlandsvik Aqua), hvor det er søkt om tilsvarende produksjon.
Avviser klage
Nå har Statsforvalteren behandlet klagesaken, og kommet frem til at den ikke inneholder nye opplysninger, som gir grunnlag for å endre det opprinnelige vedtaket.
Når det gjelder anførselen fra Årdal Aqua om usaklig forskjellsbehandling, mener Statsforvalteren det er saklig grunnlag for at søknadene fra Ecofisk og Årdal Aqua ble vurdert ulikt og fikk ulike vilkår.
«Først og fremst skyldes dette ulike resipientforhold. Ecofisk AS sitt anlegg på lokalitet 45027 Espevik har utslipp til en stor og dyp resipient som står i direkte forbindelse med Boknafjorden. Utslippet fra Årdal Aqua AS sitt anlegg på lokalitet 45033 Årdal går til mindre fjordområder i indre Ryfylke. Vi har vurdert at det er betydelig større risiko for miljø- forringelse tilknyttet utslipp fra Årdal Aqua AS sitt anlegg. Vi vurderte risikoen for miljøforringelse som lav for utslippet fra Ecofisk AS og at det var forsvarlig gi en større utslippsramme til denne resipienten til tross for at det også her var usikkerhet om den reelle utslippsreduserende virkningen av renseløsningen til anlegget», skriver Statsforvalteren i Rogaland.
Avslutningsvis skriver Statsforvalteren følgende i sin konklusjon:
«Vi holder fast ved at Årdal Aqua AS må vise gjennom drift etter gjeldende tillatelse at renseanlegget har den utslippsreduserende virkning som konsulentene og utstyrsleverandørene hevder før det kan gis tillatelse til større produksjon med utslipp til den aktuelle resipienten».
Saken er nå oversendt Miljødirektoratet for endelig behandling.
