Ørretoppdretteren opplever andre utfordringer med haien, etter at de gikk bort fra lakseproduksjon.
– Pigghå har alltid vært et problem i Sognefjorden, der vi holder til, forteller CEO Erik Osland, under Fiskeridirektoratets webinar om rømmingssikkerhet.
Der makrellstørja dundrer inn i nøter og lager hull, trolig mens den jakter levende fisk enten i eller utenfor merden, ser pigghåen i stedet etter dødfisken. Den kunnskapen har Osland Havbruk brukt til å sette inn tiltak mot gnaging på nøtene, fra haien som kan bli 1,2 meter lang og veie inntil ni kilo.
Kvalitetsbevisst hai
Sognefjord-oppdretteren hadde tidligere også lakseproduksjon, men har de siste årene gått helt over til ørret. Dette har ført til at de må håndtere pigghåen på en annen måte enn før.
– Pigghåen er som oss: Kvalitetsbevisst og liker veldig godt smaken på ørret, sier Osland.
Han forklarer at ørret er feitere i buken enn laks, og bruker lenger tid på å synke ned i dødfiskhåven. I tillegg slipper en død ørret ut gasser som gjør at den ligger og flyter mellom salt- og ferskvannslaget på toppen. Slim fra den døde fisken rekker da å legge seg på nøtene. Og dette er snacks for pigghåen.
– Vi har måttet kaste mye nøter opp igjennom på grunn av pigghåen, forteller Erik Osland under et webinar i regi av Fiskeridirektoratet. Arkivfoto: Kjartan Aa Berge– Bare på noen dager kan vi få masse små maskefall. 50-100 maskefall i løpet av noen dager, forteller Osland.
Les også: Denne liker laks – og lar seg ikke skremme av spekkhoggerlyder
Knute på nota
Pigghå-problemet har de stort sett pleid å løse ved å bruke spissposer, slik at dødfisken kommer ned til dødfiskoppsamleren. De bruker også doble nøter i nederste del av merden, slik at pigghåen ikke kommer seg inn.
De siste årene har de jobbet med notliner i HDPE (polyetylen-plast med høy densitet) med stålkjerne. Erfaringene så langt tilsier at dette stanser pigghåen.
– Men det er en litt annen måte å måtte jobbe med en not på. Det er jo en tyngre og dyrere not, sier Osland.
De har også begynt å bruke knutenøter. Først var de bekymret for at både stålkjerne- og knutenøtene ville være vanskeligere å reparere maskefall på, om pigghåen først gnager gjennom. Det viser seg imidlertid at det er enklere å reparere slike nøter, ifølge Osland – som har planer om å bruke mye av disse nøtene fremover.
Les også: Slik har Marte kjempet for å fornye Osland Havbruk
