Store penger i potten da kameraselskapet Sealab ble slukt.
Hjemmesiden til Bluegrove preges ikke av beskjedenhet. «Bluegrove headquarters» står det under bildet av Posthuset i Biskop Gunnerus gate 14, like ved Oslo Sentralstasjon. Hadde en ikke visst bedre, kunne en tro at tvillingtårnet, tidligere rikskjent som Postgirobygget, faktisk var hovedkvarteret til Bluegrove. Men aktiviteten i selskapet, tidligere frontet som CageEye, fyller ikke akkurat opp to 26 etasjers høyblokker.
Ved siste avlagte regnskap, for 2018, omsatte CageEye for 4,6 millioner kroner. Bluegrove har riktignok, etter den tid, kjøpt opp NorseAqua og nylig også Sealab, som holder til i henholdsvis Bindal og Trondheim. Regnskapet for 2019 er foreløpig ikke kjent.
Internasjonale investorer
Det ambisiøse oslofirmaet CageEye og dets nyetablerte konsernspiss Bluegrove ledes av 30 år gamle Bendik Sørensen Søvegjarto. Han og kollegaen Joakim Myrland er største eiere i CageEye, med 24,9 prosent hver av aksjene, ifølge Proff.no. Med seg på laget har de to internasjonale investorer, nederlandske Aqua-Spark og londonbaserte Breed Reply Investments, med totalt 26,7 prosent eierskap. I 2018 ble det, formodentlig fra disse to, skutt inn 43 millioner kroner i ny egenkapital i CageEye.
Dette er midler som nå brukes for å bygge en posisjon innen norsk oppdrettsnæring. Det har en teknologigründer i Trondheim fått merke.
– Jeg startet Sealab i 2015, egentlig uten en forretningsplan, sammen med eldstesønnen min, Oscar, forteller Milan Markovic til iLaks. – Vi var lidenskapelig interesserte i teknologi og havrom, og skjønte det kunne bli bruk for helt nyskapende undervannskameraer for AI (kunstig intelligens – red. anm.) og maskinsyn.
– Vi startet med to tomme hender, hadde ikke tilgang på kapital. Vi har grunnutdannelse i elektro begge to, sier Markovic, før han slår av en VHF som skurrer i bakgrunnen. Han har tatt turen til havs denne dagen.
Døgnet rundt
Jobben med å bygge oppstartselskapet Sealab var arbeidskrevende og hektisk. De får napp hos Marine Harvest (nå Mowi), som blir deres første pilotkunde.
– Vi jobber døgnet rundt, oppnår resultater, og det begynner å gå rykter i Trondheim. Vi blir kontaktet av professor Anette Stahl på NTNU, og tar i mot fire masterstudenter på kybernetikk. De fire studentene endret livene våre. Selskapet tas fra to oppfinnere til et helt annet nivå. Vi fikk tak i litt kapital, og holder hodet over vannet. Da dro vi, far og sønn, til Lovund, leide en liten hytte, kokte oss kaffe på morgenen og laget en forretningsplan på en uke. Det bekreftet substans, traff markedet og investorer, forteller han engasjert.
– Vi jobber med en uendelig rekke av innovasjon. Herunder et prisvinnende prosjekt med biometrisk gjenkjennelse av laks. Jeg ser vi burde patentert teknologien, en løsning der en kan skille hver eneste laks fra hverandre gjennom maskinsyn. En kan loggføre helsestatus på individnivå, gi lavere miljøavtrykk, mer effektiv fôring og gi økt inntjening for oppdretterne.
Henter penger
– Så møter vi Morten Sjoner Syrstad. Det var i 2018. Da tar dette en helt nytt nivå. Da får vi inn kapital, flere titalls millioner. Det var vel drøyt 40 millioner kroner. Han fant oss, det var ikke vi som fant han. Focus Corporate heter selskapet. De henter penger og driver med restrukturering.
Noe stort firma var det ikke. Focus Corporate hadde en omsetning på 1,8 millioner kroner i 2018.
– Han hentet inn investorer. Vi møtte kun en av dem. Det ser vi i ettertid ikke var så lurt, og jeg vil herved advare gründere – vær kritisk til valg av investorer, sier Markovic. – Etter kapitalinnhenting var vi avhengige av å bygge et management fort. Vi var imponert av Syrstad, som laget budsjett og store planer. Han trer inn i en lederrolle og blir CEO.
Familien Markovic forblir største aksjonær, med 41 prosent av aksjene, i Sealab. Nest største aksjonær er investeringsselskapet Haspro (13,2 prosent), eid av oppdretter Halle Sivertsen og hans familie. Tredje størst er teknologiinvestor Hans Michael Hansens HMH (11 prosent) og FCMI (11 prosent). FCMI har samme kontoradresse som Focus Corporate, i Julianus Holms veg 34 i Trondheim. Sjoner Syrstad er for øvrig styremedlem, og eier av 33 prosent av aksjene, i både FCMI og Focus Corporate.
– Vi har en flying start. Selskapet får sine første ordrer. Men får utfordringer med software hos de første kundene. Det skaper mye ekstraaktivitet, forteller Markovic.
Microsoft
Så, året etter, tikker det inn en spennende henvendelse.
– Vi blir i november 2019 invitert til Microsoft, til hovedkvarteret i Redmond, Seattle, sier Markovic. – Microsoft er ikke en del av prosessen vi nå opplever, det vil jeg understreke.
– I Seattle er det travelt. Vi har mange møter med Microsoft. Vi blir vi presentert av Sjoner Syrstad, på avreisedagen, en helt unik forretningsmulighet for Sealab, blir vi fortalt. På et frokostmøte møter vi Petter Kleppan som representerer CageEye. Møtet er snålt, går trått, men vi forstår etter hvert hva som skjer, etter 30 minutter.
– Snakker du om å kjøpe Sealab? spurte Markovic.
– Ja, selvsagt, svarte Kleppan.
– Men Sealab er ikke til salgs.
– Dere skal få 80 millioner kroner i cash for 100 prosent av Sealab pluss eierandeler for 150 millioner i CageEye, sa Kleppan, ifølge Markovic.
– Det ble fremlagt en skisse, men jeg opplevde det ikke som et tilbud i Seattle, presiserer Morten Sjoner Syrstad.
– Totalsummen der er for lav. Sealab er på vei til å bli mye mer verd enn det, kontret Markovic.
– Det er det vi kan tilby, sa Kleppan. Han gjorde dette uten å ha bedt om finansiell informasjon fra Sealab.
To milliarder
I den foreslåtte transaksjonen ble CageEye verdsatt, på 100 prosent basis, til to milliarder kroner. Prisingen av oslofirmaet var spenstig, gitt en åromsetning på 4,6 millioner kroner og et resultat før skatt på -8,7 millioner kroner i 2018.
– Vi opplever det som et bakholdsangrep, og er forvirret. Jeg var tydelig på at CageEye ikke hadde noe relevant teknologi som var interessant for oss og forsto ikke forretningsideen til selskapet, fortsetter Markovic. – Sjoner Syrstad, som konsernsjef, hadde gått bak vår rygg. Jeg gir klar beskjed til Sjoner Syrstad: «Dette skal du ikke forfølge».
Snart kommer det formelle tilbudet, på 230 millioner kroner for 100 prosent av Sealab, fra CageEye. – Tilbudet til den prisingen, såvidt jeg husker, ble fremsatt til Sealab Ocean Group i slutten av februar, sier Sjoner Syrstad, som anbefaler aksjonærene å selge, vel vitende om en presset likviditet i oppstartselskapet.
– Nei, vi har frie midler. Det blir trangt, ja, men vi skal også hente kapital, svarte Markovic.
– Den 28. februar fikk Sealab Ocean Group et tilbud som en takket nei til. Selskapet hadde da behov for likviditet, gjorde en jobb for å tiltrekke seg nye investorer, men den prisen som CageEye tilbød var det ingen som matchet. Og så kom korona kom inn i bildet, forteller Sjoner Syrstad.
– Den 22. april takket generalforsamlingen, anført av Markovic, nei til tilbud fra CageEye, med bakgrunn i at det fantes andre interessenter, som senere viste seg å ikke være riktig. Tilbudet, på 230 millioner kroner, ble forelagt styret og senere generalforsamling den 22. april og stemt ned. For det var en annen aktør som kunne betale en bedre pris, ifølge Markovic. Og det skjedde aldri. Det var en prosess for å trekke til seg likviditet som ikke lyktes. Slottvarden (holdingselskap eid av familien Markovic – red. anm.) pekte på noen interessenter, som viste seg å ikke ha interesse, fortsetter han.
– Man forsøkte å finne andre kapitalkilder. Aktører utenfor industrien, men også og finansielle, men ingen matchet dette tilbudet fra CageEye eller hadde interesse i å tilføre nødvendig kapital, sier Sjoner Syrstad.
– Detaljene i transaksjonen, verdsettelse og bytteforhold, er noe du må snakke med styret om. Styret har inngått en avtale om salg her. Det jeg kjenner til er de prosessene med CageEye i vinter, frem til april, og der fremkom tilbudet, legger han til.
Presset
– Vi får styret mot oss, de største aksjonærene er mot oss. Vi blir truet, presset og trakassert, siden vi trenerte en fantastisk mulighet. Styret slutter å ha fokus på å hente mer kapital. Det gjøres fem forsøk fra Syrstad i løpet av vinteren. Vi stopper samtlige. På det sjette forsøket lykkes han, sier Markovic.
Les også: Raser etter oppkjøpet av Sealab: – Vi er blitt frarøvet selskapet og betalt med monopolpenger
– Vi, jeg og Oscar, begynner for første gang å tvile. Vi gir etter og lar oss presse til å selge.
Nest største aksjonær i Sealab er investeringsselskapet Haspro. Daglig leder i Haspro, Solvår Hallesdatter Hardesty, viser til sin far, Halle Sivertsen, for kommentar til saken. Halle Sivertsen har ikke returnert gjentatte henvendelser fra iLaks.
Etter en ekstraordinær generalforsamling trakk Sjoner Syrstad seg fra jobben som konsernsjef. Her ble også Markovic, største eier med 41 prosent av aksjene, skiftet ut som styreleder.
– Jeg blir kicket ut som styreleder. Inn kommer advokat Ståle Spjøtvoll som ny styreleder, sier Markovic.
Forhandlingene med CageEye fortsatte. Men oppgjøret vil ikke bli i cash.
– Vi skal få oppgjør om 18 måneder gjennom en selgerkreditt. Men nå begynner det å komme på mange varsellamper, sier Markovic.
Insolvens
Så falt øksen.
– Vi fikk beskjed på en fredag: «Pakk sakene deres, på mandag skal dere være med ute», sier han. – Sealab slet med kapital, ikke mist grunnet et stort varelager. 30 stykk systemer skulle ut til kunder. Styret fremprovoserer en insolvens 1. juli, mener Markovic.
Les også: Sealab-styret trekker seg: – Involvert i en spennende forretningstransaksjon
– Plutselig er de to datterselskapene gitt bort til CageEye. CageEye har ikke betalt en krone for dette. I løpet av august overdradd til CageEye. De har overtatt varelager, teknologi og ansatte. Vi som startet det hele sitter ribbet tilbake, uten jobber, uten noe som helst, sier Markovic.
Sjoner Syrstad deler ikke Markovics fremstilling av saken.
– Men jeg er egentlig glad for at du ringer, fordi jeg er opptatt av hvordan dette fremstilles. Jeg reagerer på påstander fra Markovic at de er frarøvet selskapet. At han truer og kaller det utroskap eller bedrageri. Det er så langt over streken og under beltestedet som det går an å komme, sier han.
– De eneste som har solgt aksjer her er Slottvarden, selskapet til Markovic, og da i forbindelse med at de tok inn aksjonærer i selskapet. Det ropes høyt, men det er ikke sikkert det er sant for det. Jeg ønsker å oppklare dette, understreker Sjoner Syrstad.
Mot slutten av august offentliggjorde Bluegrove oppkjøpet av Sealab. Men nå, i 13. time, foregår nye forhandlinger mellom Sealab Ocean Groups aksjonærer. Selv om aksjene er overdradd er endelig verdsettelse ikke avklart.
Forhandlinger
I forbindelse med CageEyes første oppkjøpsforsøk på Sealab, ble førstnevnte altså priset til to milliarder kroner. Bluegrove/CageEye vil ikke utdype hvordan de estimerte denne selskapsverdien.
– Det er nå pågående forhandlinger mellom aksjonærene i Sealab Ocean Group, så på det nåværende tidspunkt kan vi ikke kommentere dette. Vi kan selvsagt kommentere dette på et seinere tidspunkt, når avtalen er sluttført, sier Marloes Eshuis, kommunikasjonsansvarlig for CageEye/Bluegrove, til iLaks.
– Men verdsettelsen som foreligger er jo offentlig kjent?
– Ja, men verdsettelsen er utarbeidet av tredjepart. Det er slik slike forhandlinger foregår.
– Hvem er denne tredjeparten som har satt en pris på to milliarder kroner for et selskap med 4,6 millioner kroner i omsetning?
– Jeg vil ikke snakke om det nå, sier hun. – Nå er det pågående forhandlinger. Denne saken vil bli mer balansert hvis du kan vente med å omtale den til forhandlingene er over.
CageEye ønsker følgelig heller ikke kommentere verdivurderingen av Sealab eller et bytteforhold 1:9 sammenlignet mellom Sealab og CageEye. Sealab hadde i 2018 en omsetning på 7,1 millioner kroner og et resultat før skatt på -4,7 millioner kroner.
– Vi har bestemt oss for å ikke snakke om det. Vi kan snakke om det etter at avtalen er signert, gjentar Eshuis.
https://www.facebook.com/SealabCam/videos/602676193567272
