Oppdrettsnæringen importerer 92 prosent av råvarene som brukes i fiskefôr fra utlandet. En mulig fôringrediens som det finnes mange varianter av i Norge, er børstemarken.
Børstemark er rik på proteiner og omega-3 fettsyrer, noe som gjør den lille skapningen godt egnet som laksefôr. Forskere har sett på muligheten for å la børstemark og soldatfluelarver livnære seg på fiskeslam. Slik utnyttelse av slammet kan bidra til mer sirkulæritet i næringen. Men:
– For å oppnå dette må vi utfordre regelverket. I dag er det nemlig ikke lov å mate dyr med fôr som har sin opprinnelse fra samme art, sier SINTEF-forsker Andreas Hagemann i en sak fra Gemini.
Les også: Kan fiskegjødsel brukes som fôringrediens?
Lite sannsynlig med smitteoverføring
Hagemann har ledet prosjektet SecureFeed, der SINTEF Ocean har samarbeidet med Havforskningsinstituttet (HI) og Veterinærinstituttet. Sammen har de sett på risikoen for å overføre såkalte prionsykdommer til laksen, om man fôrer den med børstemark som har spist seg opp på fiskeslam. Prionsykdommer rammer sentralnervesystemet – et eksempel her er kugalskap.
Utgangspunktet for forskningen har vært å se på om prioner kan overføres fra mat som insekter og børstemark spiser, til fôrråvarer som til slutt kan gå til laks og andre husdyr. Illustrasjonsfoto: Tina Totland JenssenLes også: Vil bygge pilotfabrikk til 100 millioner kroner for dyrking av børstemark som ny fôringrediens
Forskerne ga insekter og børstemark både fiskeslam, og sauehjerne med og uten smitte av prioner. Etter at småkrypene hadde tømt seg for mat, fant forskerne ekstremt små mengder prioner igjen i dem. Selv om insektene og børstemarken var i kontakt med enorme mengder prioner, var det så små mengder igjen at de sannsynligvis aldri vil kunne føre smitte videre, ifølge Hagemann.
For øvrig mener forskere fra HI at børstemarken, på grunn av dens appetitt på «fiskeskitt», er flittige renovasjonsarbeidere på bunnen under oppdrettsanlegg.
Fôr i vinden?
«Fôr er kjedelig,» hører man i ulike sammenhenger. Likevel er det for tiden mange ulike satsinger på de små, brune pelletsene med den lite fristende lukten.
Blant annet tester Skretting, LetSea, Tunicat og resten av teamet i Ciona-prosjektet om sekkedyr (tunikater) kan være aktuelt. Flere ser på mulighetene for å bruke blåskjell i fôret, og hos Flakstadvåg Laks i Troms har forskere sett lovende resultater ved bruk av mikroalger som livnærer seg på CO₂.
Les også: Alger i laksefôr gav 40 prosent færre lus og lavere klimagassavtrykk
Mikroalger og ferdig laksefôr. Foto: Gunilla Eriksen (UiT)Videre mener Nofima-forskere at fisk som spiser fôr med genmodifisert raposolje får bedre ytelse og mer omega-3 i seg. Fôr med gjærsopp har også vist lovende resultater, og til og med sagflis fra skogbruket kan potensielt tas i bruk.
Regjeringen har et uttalt mål om å øke andelen norskproduserte råvarer i fiskefôr fra åtte til 25 prosent innen 2034, og samtidig sørge for at alt fôret kommer fra bærekraftige kilder. Dermed kan det være plass til flere spenstige løsninger på fôrutfordringen.
Les også: Det «forbudte» fôret: – Laks blir ikke genmodifisert fordi den spiser en GMO-råvare
