Alger i laksefôr gav 40 prosent færre lus og lavere klimagassavtrykk

Nyheter
0

Lovende resultater med mikroalger som livnærer seg på CO₂.

I samarbeid med smelteverket i Finnfjord har forskere ved Universitetet i Tromsø (UiT) og Nofima utviklet et nytt, algebasert fiskefôr.

Etter tre års forsøk, der laks har fått fôr med tre prosent innblandet kisealgebiomasse, har fôret ført til en reduksjon av lakselus på 40 prosent. Det skriver lokalavisen iTromsø.

Resultatene baserer seg på forsøk av lakselussmittet fisk på cirka 300 gram, opplyser Gunilla Eriksen, marinbiolog ved UiT, til iLaks.

Vinn-vinn situasjon
iLaks har tidligere skrevet om at Finnfjord, Nofima, Cargill og Flakstadvåg laks i 2021 fikk 93,3 millioner kroner i «grønne midler» fra Forskningsrådet til sitt prosjekt. Målet var å utvikle fôringredienser til laks basert på mikroalgebiomasse, ved å benytte avfall fra Finnfjords smelteverk.

Finnfjord produserer ferrosilisium, et materiale som brukes i stålproduksjon. Produksjonen er energikrevende, og gir store utslipp av CO₂. Der fiskefôr ellers har et klimagassavtrykk på 2-2,5 kilo CO₂ per produserte kilo, skulle det nye fôret være CO₂-nøytralt.

Smelteverket i Finnfjord i Troms, som leverer røykgass med CO₂ til algeproduksjonen. Foto: Finnfjord

Mikroalgene livnærer seg på CO₂ og omdannes til klimavennlig algebiomasse, skriver iTromsø. Dermed kan Finnfjord få ned sine utslipp, samtidig som det algebaserte laksefôret kan redusere antall lakselus.

Mer motstandsdyktig
Algeingrediensen bidrar til at laksen får en naturlig diett. Hypotesen er at dette bygger opp laksens eget forsvar, slik at den blir mer motstandsdyktig mot luseangrep. Algene skiller ut signalstoffer som får lakselus til å holde seg unna, opplyser Gunilla Eriksen til NRK.

Nå vil de trappe opp prosjektet for å få testet fôret på laks i sjø.

– Det er absolutt viktig å teste det i reelle miljø, i merdene ute i havet. Det er der det skal fungere, sier Eriksen til iTromsø.

Forebygge med fôr
Hvert år bruker koster kampen mot lakselusa oppdrettsnæringen rundt fem milliarder kroner, ifølge Nofima. Dette er uten at redusert tilvekst eller redusert mulighet for vekst i næringen er tatt med i beregningen.

Roy Alapnes er daglig leder i sjømatkonsernet Br. Karlsen, som eier Flakstadvåg laks. Resultatene med det nye fiskefôret gjør ham optimistisk.

– Det kan først og fremst bety mye bedre fiskehelse, og det er alfa og omega for produksjon av laks i Norge, sier han til NRK.

Roy Alapnes i Br. Karlsen. Foto: Privat

Alapnes mener at næringen må bli flinkere til å forebygge lus, og ikke bare behandle fisk som allerede er angrepet.