I Norge går flere brønnbåter og fôrfartøy på flytende naturgass (LNG). Slik forholder eierne seg til det siste giganthoppet i gassprisene.
Krigen i Midtøsten gir ringvirkninger også for laksenæringen i Norge. Stengte luftrom og et stillestående Hormuzstred fører blant annet til et usikkert bilde for fraktlogistikken.
Rundt 20 prosent av verdens LNG shippes gjennom Hormuzstredet, som nå i praksis er stengt. Den iranske revolusjonsgarden har sagt at de vil angripe skip som prøver å ta seg gjennom. I tillegg har Qatar Energy stanset sin produksjon av LNG.
Gassprisene har skutt i været etter at krigen brøt ut i helgen.

– Tilpasser oss så godt vi kan
Langs norskekysten går blant annet brønnbåtene «Harald Martin» og «Bjørg Pauline» på naturgass. Nordlaks eier «Harald Martin», og leier «Bjørg Pauline» tilbake fra Trident, som de solgte båten til i 2024.
– Vi, i likhet med alle andre, blir selvsagt påvirket av endringer i olje/gasspriser og må forholde oss til de endringene som kommer. Hvor fort vi må tilpasse oss, kommer an på hvilke kontrakter/avtaler en har. Dagens verdenssituasjon påvirker oss på mange måter, både når det gjelder toll, olje/gasspriser, flyforbudssoner og andre faktorer, og vi tilpasser oss så godt vi kan, svarer Nordlaks’ kommunikasjonssjef Heidi Torkildson Ryste iLaks, på spørsmål om hvordan de forholder seg til gassprisene.

Les også: Reportasje fra «Bjørg Pauline»: – Den var så stabil hele veien at kokken kunne koke hver eneste dag
Sølvtrans har to LNG-drevne brønnbåter i sin flåte, opplyser rederiets kommunikasjonssjef, Harald T. Nesvik.
– Dette håndteres på samme måte som annet drivstoff som går opp og ned i pris. Mest opp for øvrig, kommenterer han.
– Økt geopolitisk usikkerhet
Trident (fusjonen av tidligere Intership, Aquaship og FSV) eier som nevnt «Bjørg Pauline».
– Prisene på LNG som maritimt drivstoff har tradisjonelt ligget betydelig lavere enn konvensjonelle drivstoff som MGO (marin gassolje, journ.anm), noe som har vært en av de viktigste økonomiske fordelene ved å velge gass fremfor dieselbaserte produkter i skipsfarten. LNG har et høyere energiinnhold per tonn enn MGO, og har historisk sett handlet med en rabatt per energienhet, noe som har gitt skipenes eiere en pålitelig kostnadsfordel, skriver konsernsjef Arild Aasmyr til iLaks.
– I løpet av den siste tiden har imidlertid dette bildet endret seg, som følge av økt geopolitisk usikkerhet og uro i energimarkedene. I Rotterdam, et av Europas viktigste bunkrings- og energihubs, har prisene på både LNG og MGO skutt i været, men oppgangen har vært særlig sterk for LNG. Den tradisjonelle prisrabatten for LNG i forhold til MGO har dermed innskrenket seg betydelig. Hvor LNG tidligere kunne prises flere hundre dollar per tonn under MGO, viser markedsdata at differansen nå kan være langt mindre, i noen tilfeller kun noen titalls dollar per tonn, fortsetter han.

Svekkede kostnadsfordeler
– Når prisene i tillegg vurderes utfra energiinnhold (pris per energienhet), ligger LNG fortsatt økonomisk gunstigere enn MGO, men marginene er kraftig redusert sammenlignet med nivåene man har sett de siste årene. For den maritime næringen betyr dette at forventede kostnadsfordeler ved LNG for tiden er svekket, og at beslutningstakere må ta hensyn til både kortsiktige prisøkninger og langsiktige trender i utforming av drivstoffstrategier, opplyser Aasmyr.
– Samtidig viser utviklingen at LNG fortsatt kan være konkurransedyktig – men at investerings- og driftbeslutninger må bygges på oppdatert, dynamisk markedsinformasjon snarere enn historiske prisforhold alene.







