Skrekk-sår fra perlesnormanet: – Dette er «worst case»

Fisk som kommer i nærkontakt med perlesnormaneten kan få store skader på gjeller og skinn. I år har maneten gjort seg kraftig bemerket langs kysten.

– En del fisk dør nokså akutt, mens en del overlever og kommer seg i mindre eller større grad etter “angrep”, om man kan kalle det det.

Det sier Geir Bornø, seksjonsleder for fiskediagnotistikk i Veterinærinstituttet, på et webinar om perlesnormaneten, mandag.

Det kan imidlertid gå flere uker før gjellene fungerer som normalt igjen, for fisken som klarer seg etter et slikt angrep.

– Relativt høy dødelighet
I høst har perlesnormaneten, som kan bli opp til 30 meter lang, og som lett deles opp i små biter, etterlatt spor i mang et oppdrettsanlegg.

Manetens kraftige neslegift kan gå hardt ut over fiskens skinn og gjeller – og når den kommer seg inn i åpne anlegg, kan det være vanskelig for fisken å unngå den.

– Vi har observert relativt høy dødelighet på enkeltlokaliteter, sier Bornø.

SalMar, for eksempel, måtte destruere 1,2 millioner laks på Senja i slutten av november.

Grufulle sår
SalMar er ikke den eneste oppdretteren som har fått maneten på besøk. Den har også skadet laks på Havforskningsinstituttet (HI) sin forskningsstasjon i Austevoll.

Fisken på bildet under er et skrekkeksempel, sier Lars Helge Stien, forskningssjef innen dyrevelferd på HI, under webinaret.

– Det er viktig å understreke at dette er «worst case». Det var ikke slik alle individene så ut.

Stien viser andre bilder fra samme anlegg, av svømmende fisk som ser uskadd ut, eller med minimale skader.

I pose og sekk
Det fremstår som at giften til maneten går over hodet til fisken, forklarer Bornø. Gjellene er særlig utsatt for skade, i tillegg til at fisken kan få sår og forandringer i skinnet.

– Neslegiften er nok ganske potent. Også svømmere og dykkere har rapportert om å ha fått ganske store smerter, som kan vedvare over flere dager, sier han.

Fisk som får manetskader vil ha større risiko for å utvikle andre skader, sier Bornø. Manetangrep forverrer eksisterende sykdomssituasjoner, og påfører fisken stress.

– Man får i pose og sekk her om fisken har underliggende problemer, sier Bornø.

I webinaret kommer det også frem at fisk som har vært i nærkontakt med maneten viser unormal svømmeatferd, som å stå loddrett i vannsøylen, eller at flere fisk svømmer langs overflaten.

93 prosent hadde tegn til manetskade
11. desember tok HI ut 105 fisk fra den ene merden på forskningsstasjonen i Austevoll. Her viste 93 prosent av fisken tegn til manetskader. Blant annet blek halefinne og «svidd» overhud, forteller Stien.

Hele 86 prosent av fisken hadde snuteskade, men det var flest mindre til moderate skader. Noen av skadene kunne være indirekte skader fra kontakt med not, etter at fisken har blitt stresset og endret atferd.

29 prosent hadde øyeblakking på minst ett øye. 23 prosent av fisken hadde kroppssår, men i denne merden var det ingen sår som ar større enn to centimeter, og de fleste sårene var enda mindre.

Les også: Maneter – har de gått under radaren?

Skjørt-studie
Stien forteller videre at HI gjør en case i samarbeid med Mowi, der de ser på forekomsten av perlesnormanet ved to tomme merder – én merd med luseskjørt på åtte meter, og én merd uten skjørt.

Selv om perlesnormaneten trives på ulike dyp, tyder studien så langt på at skjørt kan være til hjelp: 75 prosent av manetobservasjonene ved merdene ble gjort på over 15 meters dyp, og 63 prosent på over 10 meters dyp. Ifølge Stien har det vært betydelig mindre perlesnormaneter i merden med skjørt.

Les også: Eksplosiv økning i observasjoner. Nå har den drept tusenvis av oppdrettslaks.

1997 og 2001 har tidligere blitt trukket frem som årstall der perlesnormaneten skapte store problemer for næringen. Ti-tolv tonn oppdrettsfisk skal ha gått tapt i Øygarden og på Fedje i 1997, mens 600 tonn gikk tapt i 2001 – mesteparten i Trøndelag.

Så hørte man lite om maneten, frem til de siste par årene. Observasjoner kan meldes inn til HI på nettsiden «Dugnad for havet».

Webinaret om perlesnormaneten er gjort i regi av Sjømat Norge, Fiskeri og Havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og NCE Aquaculture.