Skatt i fokus når ringen sluttes for Måsøval

Flere oppdrettere kan følge Frøya-oppdretterens exit.

Det var ingen overraskelse. Storfisken SalMar ville sluke Måsøval. Løpet var i realiteten kjørt tidlig. Først synliggjort ved Witzøe-kontrollerte Kvervas kjøp av Odin-fondenes aksjeblokk på 10,6 prosent av Måsøval, men det var i et hvert tilfelle få som trodde Gustav Witzøe ville la en mulighet til å kjøpe opp et oppdrettsselskap på hans kjære Frøya gå fra seg.

Les også: SalMar blar opp 3,4 milliarder kroner for 70 prosent av aksjene i Måsøval

Den mye omtalte oppkjøpskampen om NTS og NRS våren 2022, hvor hovedkonkurrenten Mowi utfordret SalMar, men også flere auksjonskjøp av ledig MTB-kapasitet tyder på at Witzøe har en annen kalkulator, og høyere lakseprisforventninger for fremtiden, enn det Mowi har.

Spleis
Måsøval er da heller ikke et hvilket som helst selskap på Frøya.

Måsøval-familien var med på spleiselaget da bilmekanikeren Witzøe kjøpte en gammel foredlingsfabrikk og en tilhørende matfiskkonsesjon på Nordskaget i 1991. Witzøe kalte nysatsingen SalMar, og han utviklet dette til å bli verdens nest største oppdrettsselskap. Når Måsøval-familien igjen blir aksjonær i SalMar (ti prosent av oppgjøret er aksjer), er ringen sluttet.

Etter at arvingene Lars og Anders Måsøval tok over rattet i Måsøval og holdingselskapet Heimstø, ble det lagt en offensiv vekststrategi. Måsøval ble børsnotert, og milliardoppkjøpet av Vartdal-konsernet og etableringen på Island tegnet et bilde av imperiebygging.

Men det har vært krevende år for Heimstø, ikke minst den offensive satsingen på Island, gjennom selskapet Kaldvik. Kursutviklingen i Måsøval har heller ikke vært så mye å skrive hjem om.

Høyt skattenivå
– Oppdrettsbransjen står nå ovenfor betydelige endringer: Rammebetingelser er i endring, det fases inn ny teknologi, samtidig som det er krevende å utvikle selskapet videre med et marginpress og et høyt skattenivå, kommenterte Lars Måsøval i forbindelse med salget av Måsøval-aksjene.

Skattenivået er et tema som lenge har opptatt familien Måsøval, og de er slett ikke alene om det. Grunnrenteskatt, formueskatt og utbytteskatt.

Det er en myte at det er så mange laksebaroner i Sveits. Sannheten er at det er forsvinnende få, men Anders Måsøval er blant disse. Hovedargumentet for å gjøre sveitser av seg er som regel formueskatten, og tilhørende utbytteskatt når denne skal betjenes – hvert bidige år. Utenlandske eiere slipper unna dette problemet.

Les også: Ellingsen: – Ikke mistet troen på at også Arbeiderpartiet må se at dette slår feil ut

Konsolidering
Det delvis skattemotiverte salget av Måsøval er i så måte også et varsku for andre mindre eller mellomstore oppdrettere. Regjeringen Støres havbruks- og skattepolitikk synes å legge til rette for konsolidering og at de store oppdretterne skal bli enda større.

Måsøval blir definitivt en del av noe større. SalMar guider et slaktevolum på 330.000 tonn laks for 2026. Nå kan Måsøvals 29.000 tonn plusses på dette. Kun 605.000 tonneren Mowi er større enn SalMar.

Fearnley Securities anslår at SalMar kan utvinne synergier for 300-350 millioner kroner fra oppkjøpet av Mowi. De mest åpenbare kostnadssynergiene kan hentes ut ved å legge ned slakteriet på Ulvan – og overføre laksevolumene til SalMars gigantfabrikk InnovaMar.