EU vurderer om eksportforbudet kan defineres som en handelsbarriere etter GATT-avtalen.
Oppmerksomheten omkring det norske eksportforbudet for skadet fisk, såkalt produksjonsfisk, har økt noen knepp som følge av at EUs initiativ. De vurderer om forbudet mot eksport av slik fisk, også kalt «prodfisk», er i strid med det internasjonale regelverket for handelsbarrierer. I likhet med Sjømat Norge, er ikke Sjømatbedriftene overrasket over at EU ser nærmere på reglene. Ifølge direktør for havbruk og markedsadgang Kjetil Hestad hos Sjømatbedriftene, er dette velkjent.
– Det er ikke ukjent for oss at dette har vært en sak i EU-systemet over tid, og at man der har et syn om denne ordningen er en potensiell handelsbarriere, uttaler han til iLaks.
Les også: EU mener at eksportforbud mot «produksjonsfisk» er en potensiell handelsbarriere
Ingen god sak
Men Kjetil Hestad er trygg på at begrunnelsen for bestemmelsen om at produksjonsfisk skal feilrettes i Norge før den kan eksporteres, er robust.
– Da bestemmelsen i kvalitetsforskriften paragraf 17 (bestemmelsen om feilretting innenlands – red. anm.) ble utformet, kom den også med en klar begrunnelse for hvorfor fisk med skader og sår skal feilrettes innenlands, forklarer Hestad.
Han legger til:
– Det er en begrunnelse som vi mener står seg også i dag, og vi mener videre at et «frislipp» av produksjonsfisk vil være uheldig. EU står selvsagt fritt til å mene at dette er feil, men slik vi ser på dette så har de ingen god sak.
Konsekvenser for regelbrytere
I går etterlyste Kjetil Hestad og Sjømatbedriftene tøffere konsekvenser for dem som bryter eksportforbudet. Han ser ikke at EUs inititiativ endrer noe på det.
– Vi fastholder at vi ikke kommer til å akseptere en oppmykning av denne bestemmelsen. Og vi krever også at de som ikke forholder seg til regelverket får konsekvenser, dersom regelverket brytes, avslutter han.
Les også: Etterlyser konsekvenser som svir for «prodfisk»-jukserne: – Det er jo helt latterlig
