Sjømat Norge maner til tålmodighet rundt ordningen med utviklingstillatelser.
Mandag ved lunsjtider publiserer Fridtjof Nansens Institutt rapporten «Grønn vekst i blå næring? – miljørettet innovasjon i norsk lakseoppdrett», som har undersøkt effekten av nye miljøkrav og miljøtiltak i næringen.
Rapporten, som iLaks har fått tilgang på, ser blant annet på myndighetenes ordning med utviklingstillatelser. Det rettes et kritisk blikk på ordningen, som ifølge forskerne medfører en raus subsidiering i en ellers lønnsom bransje. Forskerne mener også at ordningen bare er kommet et fåtall og til dels store aktører til gode.
«Den kommersielle realiserbarheten ved noen av prosjektene er også høyst diskutabel», står det videre i rapporten.
Det trekkes også fram eksempler på ulike prosjekter knyttet til utviklingstillatelser. Her nevnes blant annet Havfarmen til Nordlaks og SalMars «Ocean Farm.
– Det er å forhåndsvurdere
Direktør for havbruk i Sjømat Norge, Jon Arne Grøttum, understreker overfor iLaks at organisasjonen ikke har fått finstudert rapporten, men at de uttaler seg basert på hovedlinjene i den.
– Vi synes det er positivt at rapporten evaluerer virkemidlene og incentivordningene som brukes. På nåværende tidspunkt er det er det for tidlig å dømme effekten av utviklingstillatelser som er gitt. Utviklingsstillatelser har som formål å teste ut hva som kan være fremtidige løsninger. Det blir derfor feil å felle en dom over prosjektene før de er testet ut og evaluert. Det er å forhåndsvurdere, skriver Grøttum i en tekstmelding til iLaks.
Usikker på ny runde
Han mener forskningsinnsatsen på nye produksjonsformer i seg selv en verdi, og at det er uomtvistelig at ny innovasjon vil videreutvikle næringen.
– Det ligger mye overføring av kompetanse mellom havbruksnæringen og annen industri. Noe forkastes, mens annet vil bli standarder. Selv der teknologien forkastes gir det erfaring, mener Grøttum.
Sjømat Norge har ennå ikke bestemt seg for om de mener det bør settes i gang en ny runde med utviklingskonsesjoner.
– Mange av de innsigelsene rapporten kommer med deler vi. Blant annet har det vært et ensidig fokus på lakselus, mindre fokus på klimapåvirkning og andre vesentlige bærekraftstiltak, eller for den saks skyld fiskevelferd. Vi tenker nok også at det har vært et sterkt ønske om revolusjon og mindre fokus på reformasjon. Å gi tillatelser til store industrielle satsinger på hav er spennende, men det burde muligens også vært satset mer på mer gradvise løsninger basert på dagens teknologi, avslutter Grøttum.
