Simulerer oppdrett

Nyheter
887

Ved Nordsøen Aquarium, noen få hundre meter fra fergeteminalen i Hirtshals, ligger den. Flumetanken i Hirtshals er verdens nest største prøvetank. Fasilitetene ble bygget i 1981. På det tidspunktet var det verdens største flumetank, gjennomstrømningstank.

En dansk forskningsinstitusjon drev tanken fra oppstart til 2000. Da kom SINTEF Fiskeri og havbruk inn, og leier nå tanken fra Nordsøen Forskningspark. SINTEF har stått for driften de seneste 14 år.

Vanntanken er 20 meter lang. Da iLaks besøker anlegget er det tappet for vann og under vedlikehold. Men
i forrige uke var det stor aktivitet. Da kjørte nemlig SINTEF forsøk med forskjellige presenninger og skjørt for oppdrettsmerder.

– Vi prøvet ut fire forskjellige presenninger, muffinduk, vanlig flat, kinahatt og en kuleduk, sier daglig leder Kurt Hansen til iLaks.

Kurt Hansen er daglig leder ved SINTEFs gjennomstrømningstank i Hirtshals.

Forsøkene ble leder av forsker Zsolt Volent ved SINTEF.

– Bakgrunnen for forsøkene var å finne en metode for å få fylt en luseduk med 100 prosent fyllingsgrad. Hvis vi klarte det, så kan vi beregne volumet. Dette er viktig for at lusen skal få riktig mengde lusemiddel, så den ikke blir resistent. Det er et problem at en ikke har visst volumet i duken og hvor mye lusemiddel man skal tillsette, og så har lusen blitt resistent, forklarer Volent.

– Under forsøkene høstet vi også andre erfaringer. Kraften som virker på forankringene, for eksempel, med de forskjellige duktypene som finnes.

SINTEF vil nå sette opp kurs for å sette duk.
– Her kan oppdretterne dra i snorene samtidig som de kan få opplæring. Kurs kommer til å være før både vår og høst, før avlusning starter. Resultatet viser at fyllingsgraden på dukene er veldig avhengig av strømhastighet og hvordan en setter duken, sier Volent.

Vanntanken brukes hyppig ved skalaforsøk – for både havbruk og fiskeri. Forsøkene siste uke ble gjort i skala 1:17.

Simulering av trålteknologi. Foto: SINTEF.

– En åpen trål tre ganger så høy som Hirtshals Fyrtårn, forteller Kurt Hansen illustrerende. – Vi kan saktens skape strøm nok. Vi kan skape bølger på tre til fire meter (hensyntatt skala). Men det er ikke med vind, sier han.

Flumetanken har en klar fordel sammenlignet med slepetank, idet en kan observere i en lengre periode.
Ved å lage en vannstrøm på en meter per sekund, kan det tilsvare det å slepe en bunntrål langshavbunnen.

– Fra begynnelsen har tanken  sær vært brukt til prøver for fiskerredskaper, og især tråleredskaper. Tanken har også hele tiden og stadig vekk blitt anvendt til undervisningsformål. Slik at fiskeren kan se hvordan hans redskap ser ut, sier Hansen videre.