Ingen land i verden har opplevd lignende berg-og-dal-bane i sin lakseproduksjon enn Færøyene.
– Lakseproduksjonen på Færøyene gikk fra 10.000 tonn i 1995 til over 70.000 tonn 2003. ILA kom i 2000. Det var 20 oppdrettere. Da var det en konsesjon per oppdretter. Nå er det kun fire aktører igjen.
Det sier Atli Gregersen, daglig leder i oppdrettselsapet Luna.
Årsaken til det dypeste fallet, det mellom 2003 og 2006, var virussykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA). Den tvang gjennom nedslakting av vesentlige deler av den stående biomassen i de færøyiske fjorder.
– Folk sier til meg: Du snakker så mye om ILA at vi får det av det, humrer han.
Strenge regler
Det var en Veso-rapport som beskrev de smittemessige utfordringene, og hvordan de skulle løses.
– Vi gikk fra å ha verdens verste driftsforskrift til å bli mye kraftigere enn i Norge, sier Gregersen videre til iLaks.
– Vi var drivkraften bak den, det er skryt, men det er sant. En fjord, en generasjon. Etter at en generasjon fisk er tatt ut av fjorden, skal den brakklegges. All in, all out. Ny smittefri fisk inn, slakte ut og brakklegge alt.
– Den (driftsforskriften – red. anm.) er strengere enn noen annen plass jeg har sett. Utover det, må en skifte klær, brønnbåter kan ikke komme inn i et område, flytte fisk derfra og sette den ut et annet sted. Kun inn og hente fisk og gå direkte til slakteri. Det er ikke tillatt å sette fisk i ventermerder. Det er ikke tillatt på Færøyene. Minimum brakklegging er på to måneder.
Kollektiv sikkerhet
Fisk utgjør 90 prosent av eksportinntekten til øyriket. Laks er utvilsomt den viktigste fiskearten. Et omfattende sykdomsutbrudd kan legge hele landets økonomi i grus.
– Vi leiter etter ILA. Det gjør de ikke andre steder, du leter ikke etter ILA. Vi har et aktivt søk. Search and destroy, sier han med referanse til The Stooges-låten med samme navn.
– Vi leter etter ILA fire ganger i året. Det gir kollektiv sikkerhet.
Konsekvensene etter det omfattende sykdomsutbruddet var et jordskjelv i landets oppdrettsnæring.
– Før ILA-krisen var det 12-14 oppdrettere. De forsvant alle sammen, unntatt oss, Bakkafrost og Pan Fish. En færøyisk bank hadde for mye penger utestående, og satte penger inn i et selskap. De (Pan Fish – red. anm.) var bankdrevet. Det var bare vi og Bakkafrost som helt overlevde, forteller Gregersen.
Paralleller til lus
Lakselusforskriften kom i 2009, og ble forsterket i 2014.
– Vi ligger foran Norge, det vises gjennom svinnet, men Norge ligger foran på lusearbeidet og offentlig styring, sier han og fremhever trafikklys og hurtig utslakting for luseverstingene.
– Det tror jeg vi skal lære av, sier han, men skynder seg med å legge til: – Jeg snakker ikke om grensene, men det skal straffe seg å bryte reglene. Mange behandlinger gjør at stoffet mister sin effekt. Man er kommet lenger i tankegangen. Det er min kjepphest. Dette er et tema som opptar meg på samme måte som driftsforskriften. Det skal betale seg å styre utenom lus.