Han begynte i sin nye jobb på mandag, men er allerede i full aktivitet. iLaks treffer den blodferske Deloitte-konsulent Anders M. Gjendemsjø på lunsjrestaruanten Smaksverket, like ved Lille Lungegårdsvann i hjertet av Bergen. På asjetten: Eggs Benedict med røkt ørret. I glasset: Økologisk Spilde eplejuice.
– Vi vil jobbe tettere mot næringen, begynner han.
33-åringen er allerede klar med en noe som ligner en programerklæring for hva hardtsatsende Deloitte vil sikte på innen fiskeri og havbruk.
– Et aspekt er linken fra fisk og inn mot olje og gass, sier han, og fremhever oppdrettsriggen til SalMar. – Deloitte har rundt 70 ressurser som jobber med olje og gass. Jeg tror de kan lære av fisk, og fisk kan lære av olje og gass. Under North Atlantic Seafood Forum i mars var det en egen sesjon på dette, sier han og fremhever også viktigheten av Bergen som marin hovedstad.
– Byen har jo alltid vært det, men etter at Marine Harvest etablerte sitt hovedkvarter her, har satsingen blitt vesentlig styrket. Det danner et godt utgangspunkt for å være en base for tjenesteyting mot sektoren.
Drar veksler på analyse
– Hva skal vi drive med? spør han retorisk, før han selv svarer: – Jeg ønsker å videreføre en del av de perspektivene jeg har hatt som analytiker. Hvordan få skalafordeler ut av organisasjoner? Ikke alle de største oppdretterne er de mest lønnsomme. Produksjonskostnadene stiger hvert kvartal, sier han og peker på det som et område som han og Deloitte vil jobbe mot.
Gjendemsjø fremhever det regulatoriske rammeverket i havbruksektoren.
– Det er en trend mot større enheter, som stiller økte krav til det regulatoriske og til forvaltningen. Bare se på eksemplene Hardangerfjordforskriften og grønne konsesjoner. Videre er det et økende fokus fra kjøperleddet på sertifisering, alt fra sertifisering av oppdrettslaks til sertifisering av leverandørindustrien. Dette vil fortsette, spår han.
Fish Service
– Et annet element er skjæringspunktet mellom oppdretterne og leverandørene. Det er et punkt i endring. Innen olje og gass har «oil service» vokst til å bli en fantastisk næring. «Fish Service» har mye i seg til å bli en tilsvarende viktig sektor. Norsk «fish service» er allerede verdensledende. Vi vil følge den fra Norge og ut i verden. Et eksempel er Akva Group, som jeg som analytiker har fulgt tett. De har nylig vunnet flere internasjonale kontrakter blant annet i Dubai. En ting er sektoren i seg selv. En annen er skjæringspunktet mellom leverandørene og oppdretterne, påpeker Fanabuen.
– Fra en annen næring ser vi at Rolls Royce ikke lenger selger motorer direkte, men at kunden kjøper tjenesten oppetid på motorer. Kjøperne får for eksempel 99 prosent garantert drift. Overgangen fra tradisjonell relasjon mellom kjøper-selger har utviklet seg. Jeg tror du vil se den samme utviklingen i vår bransje, og at det i tråd med denne utviklingen kan åpne seg spennende muligheter og nye forretningsideer.
Han er ivrig, og tydelig sulten på å komme i gang med arbeidet som konsulent – etter tre år som aksjeanalytiker i meglerhuset Norne Securities.
Tilpasning
– MTB-regimet er et annet og meget spennende regulatorisk felt med stor påvirkning på bransjen. Her er det både regulatoriske endringer på trappene og ledende aktører med forskjellige syn. Eksempelvis vil Lerøy gjerne ha gjennomsnittlig MTB, mens Marine Harvest ikke vil ha det. Endringer i MTB-regimet vil føre til endringer i oppdretternes produksjon, og rundt dette vil det være nødvendig med mye beregninger. Gitt at det faktisk blir innført nye MTB-regler; hvordan tilpasse seg? Målet er, etter min mening, ikke nødvendigvis mest mulig fisk, men mest mulig lønnsomhet. Mange i næringen kunne være tjent med å utfordre sine tanker rundt dette.
MTB-regimet ble innført av daværende fiskeriminister Svein Ludvigsen i 2005. Det kan snart bli endret.
– Det kan bli et paradigmeskifte for regimet for hvordan en produserer fisk, herunder endringer på smoltproduksjon, som jo går mot produksjon av større smolt. Det kan også komme endringer på utstyr og i prisbildet. Hvordan skal en oppdretter legge opp produksjonen for for å få mest mulig ut av det? Hva vil dette bety for leverandørene til oppdrettsnæringen?
Sikre inntjeningen
– Et siste element: Et grovt undervurdert element er i forhold til Fish Pool. Kan Fish Pools produkter benyttes til å understøtte selskapenes forretningsmodell ved å inngå som en del av produksjonsplanleggingen? Bruke Fish Pool til å spikre strategi ved å sikre priser. Mange oppdrettere når jo MTB-taket når prisene er på det laveste.
Dette er et tema som engasjerer Gjendemsjø.
– Eksportørene gjør en fantastisk jobb med å selge fisken, samtidig havner de ofte mellom to stoler: Oppdrettere som vil ha mest mulig for fisken og internasjonale krevende kunder som ønsker å betale minst mulig. De skal ut i verden med fisken. De håndterer store pengemengder. Med et stadig stigende volum av laks og med priser på det dobbelte av hva de var for et par år siden, er pengestrømmen gjennom disse selskapene mer en doblet på kort tid. Dette setter nye krav til organisasjonene: Prosesser, skatt, internasjonale avtaler og så videre. Videre kommer bransjens kredittforsikringer under press.
– Som bindeleddet mellom oppdretterne og sluttkunden ute i verden, har eksportørene en unik posisjon til å inngå kontrakter i begge ender. De kan sikre leveransene av fisk to år frem i tid i et gitt prisintervall.
– Put og call opsjoner: Hvor mange er det som har det under huden? Ikke så mange. Men det betyr ikke at en skal la være å se på det. De kan få nye verktøy i verktøykassen. En restaurantkjede som skal starte 15 nye restauranter i løpet av noen år: Hvordan kan de få lønnsomhet og forutsigbarhet? Her er mange muligheter å ta tak i og eksportørene sitter eksepsjonelt godt posisjonert til å bistå sine kunder her, sier han.
